Grenseløse krenkelser

<b>Ukens doktor</b>Lars Anders Heimdal  disputerte 14. mars med avhandlingen Rettsvalg ved erstatning for krenkende ytringer – studier i internasjonal privatrett ved Universitetet i Bergen.
Ukens doktorLars Anders Heimdal disputerte 14. mars med avhandlingen Rettsvalg ved erstatning for krenkende ytringer – studier i internasjonal privatrett ved Universitetet i Bergen.

Doktoren svarer: Selv etter Åsne Seierstad-saken er det uklart hvilke regler som gjelder når personer i andre land krenkes av ytringer i Norge.

– Du har forsket på hvordan domstolene håndterer ærekrenkelser over landegrenser. Hva var problemstillingen?

– Det overrasker mange, men selv om en rettssak går i Norge er det ikke alltid slik at det er norske lover som skal anvendes. Hvis du for eksempel blir saksøkt av noen du kjørte ned mens du var på ferie i utlandet, vil man kunne anvende erstatningsreglene i landet der ulykken skjedde. I saker med internasjonal tilknytning må domstolene foreta det man kaller rettsvalg, det vil si å bestemme seg for hvilket lands rett som skal gjelde. Jeg har undersøkt hvordan man skal løse dette i saker som handler om erstatning for krenkende ytringer.

– Som saken mot Åsne Seierstad etter Bokhandleren i Kabul – hun ble frikjent i lagmannsretten, og Høyesterett avviste nylig saken?

– Ja, i den saken ble problemet satt på spissen. Høyesterett la til grunn norsk rett fordi de mente det ikke var mulig å fremskaffe pålitelige opplysninger om gjeldende rett i Afghanistan. Slik unngikk de å ta stilling til hvilken regel som generelt gjelder for rettsvalg i injuriesaker. Høyesterett benyttet altså ikke anledningen til å skape presedens.

– Hva synes du om det?

– Høyesteretts begrunnelse var i og for seg ikke problematisk, men det er uheldig at det fortsatt er slik at verken norsk presse eller de som føler seg krenket av uttalelser i norske publikasjoner har en klar rettsvalgsregel å forholde seg til. Det blir uforutsigbart, og det kan hemme ytringsfriheten og personvernet.

– Hva skiller injuriesaker fra andre internasjonale erstatningssaker?

– Først og fremst hensynene til ytringsfrihet og personvern, som veier veldig tungt i de fleste land, men som vektlegges svært forskjellig. I tillegg har rettsvalget tradisjonelt stått mellom handlingssted og virkningssted, men i vår globaliserte tid, der ytringer via internett kan ha skadevirkninger i mange land samtidig, blir dette ekstremt komplisert.

– Noen gode eksempler?

– Mest kjent er saken mot den amerikanske terrorismeeksperten Rachel Ehrenfeld, som skrev en bok der hun anklaget en saudisk millionær for å finansiere terrorisme. I USA er det svært vanskelig å få tilkjent erstatninger for denne typen krenkelser, men han saksøkte henne i London og vant frem der – selv om bare 23 eksemplarer av boken var solgt i England.

– Du har vurdert mange lands løsninger på problemet med rettsvalg. Hvor store er forskjellene?

– De spriker voldsomt. I noen land, som Østerrike, er typisk handlingsstedet avgjørende, for eksempel hvor avisen har sitt hovedkontor. I andre land, som Japan, kommer det an på hvor den krenkede bor. I Tyskland og Sveits kan den som føler seg krenket i noen utstrekning selv velge hvilket lands rett som skal gjelde.

– I Norge finnes altså ingen regel. Men du har et forslag?

– Ja, jeg mener man i utgangspunktet bør anvende retten i landet der skadevirkningene er størst, men at den som har ytret seg under visse vilkår skal kunne kreve at retten på handlingsstedet anvendes i stedet.