22:01 - 19. april 2012

Grenseløse krenkelser

Doktoren svarer: Selv etter Åsne Seierstad-saken er det uklart hvilke regler som gjelder når personer i andre land krenkes av ytringer i Norge.

Ukens doktorLars Anders Heimdal disputerte 14. mars med avhandlingen Rettsvalg ved erstatning for krenkende ytringer – studier i internasjonal privatrett ved Universitetet i Bergen.

– Du har forsket på hvordan domstolene håndterer ærekrenkelser over landegrenser. Hva var problemstillingen?

– Det overrasker mange, men selv om en rettssak går i Norge er det ikke alltid slik at det er norske lover som skal anvendes. Hvis du for eksempel blir saksøkt av noen du kjørte ned mens du var på ferie i utlandet, vil man kunne anvende erstatningsreglene i landet der ulykken skjedde. I saker med internasjonal tilknytning må domstolene foreta det man kaller rettsvalg, det vil si å bestemme seg for hvilket lands rett som skal gjelde. Jeg har undersøkt hvordan man skal løse dette i saker som handler om erstatning for krenkende ytringer.

– Som saken mot Åsne Seierstad etter Bokhandleren i Kabul – hun ble frikjent i lagmannsretten, og Høyesterett avviste nylig saken?

– Ja, i den saken ble problemet satt på spissen. Høyesterett la til grunn norsk rett fordi de mente det ikke var mulig å fremskaffe pålitelige opplysninger om gjeldende rett i Afghanistan. Slik unngikk de å ta stilling til hvilken regel som generelt gjelder for rettsvalg i injuriesaker. Høyesterett benyttet altså ikke anledningen til å skape presedens.

Lese mer?

Logg inn/registrer deg dersom du allerede er abonnent, eller kjøp tilgang.

Mer fra Ideer

«Forsøk på falsifisering av en hypotese er det samme som testing av den, og det er ikke noe som bare skal overlates til andre.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«Kan man justere på den nye hoved­modellen foreslått av departementet, slik at den respekterer universitetenes autonomi?»
«Tenk om avisen hadde latt sin kritiker lese og skrive om en diktbok i uka.»