Forskertalenter

Gode forskere setter varige spor. Tenk deg om – hva var det de drev med, de folkene du husker fra verdenshistorien? Du kommer sikkert på Aleksander og Julius Cæsar, men også på Arkimedes, Sokrates og Aristoteles. Du husker Shakespeare, men også Columbus, Galileo og Newton. Alle kjenner Einstein, men hvilke ungdommer kjenner 1950-tallets filmstjerner?

Gode forskere er omspunnet av myter og innhyllet i romantikk. Forskere florerer i populærlitteraturen og er intelligente, fremsynte, livsfjerne, megalomane, av og til skremmende og til og med onde, men alltid enestående. Forskere skaper fremtiden. De gjør tilværelsen rik og behagelig, de truer vår tilvante eksistens, og det er forskerne vi går til for løsninger, enten det er snakk om klodens miljøproblemer, livstruende sykdommer eller krig og konflikter.

Forskning viser at fett gjør fet, fisk gjør frisk og at det er sammenheng mellom kosthold, helse og velferd, at isbreer minker og havet stiger, at det er færre kriger og mindre vold. Kan vi belegge våre påstander med forskning får de en særlig tyngde, noe som viser den autoriteten forskningen har i vårt samfunn.

Aldri har det vært forsket så mye som i dag og aldri har forskningen vært viktigere. Mens livet i mesteparten av menneskehetens historie var erfarings- og mytebasert, er det i dag forskningsbasert. Maten vi spiser, klærne vi går i, måten vi holder kontakt med venner og forretningsforbindelser på, alt bygger på forskning. Forsvant vår forskningsbaserte kunnskap ville verden bokstavelig talt gå i stå og tilværelsen slik vi kjenner den falle i grus.

Mesteparten av verdens forskning skjer utenfor Norge. Likevel er vi avhengige av god forskning her også. Forskning er et kollektivt foretak hvor sten legges på sten og nye generasjoner står på skuldrene til den forrige, slik at den kunnskapen vi får når stadig lengre i innsikt og forståelse. Selv om vi er få, tar vi del i dette verdensomspennende foretaket.

Forskning er en oppdagelsesreise inn i det ukjente hvor farkosten bygges og kartene tegnes underveis. Det krever nitid innsamling og nedtegning av data og evne til å representere i stilisert form på et kart det man ser underveis. Det krever også evne til å forutsi hvilke utfordringer neste sving kan by på og hvordan man skal forberede seg på den. Av og til krever det mot og respektløshet for å spørre om ikke kartet likevel er blitt tegnet feil og fantasi til å tegne det om på en måte som stemmer bedre med det man har sett. «Vitenskap er systematisk kjetteri, konsekvent troløshet overfor etablerte sannheter og rådende syn», sier Øivind Østerud. «Samtidig er forskeren åpen for selv å bli utfordret av andre og gjerne bruke sin kunnskap utover eget felt», sier Marianne Harg. Begge er medlemmer av juryen som har plukket ut de ti som står på Morgenbladets liste over unge norske forskertalenter.

Vi har arbeidet som jury sammensatt på tvers av fag og disipliner. Gjennom vårt kontaktnett og gjennom en åpen utlysning har det kommet forslag om over 140 unge forskere med imponerende resultater å vise til, forskere det er grunn til å forvente mye av i tiden fremover. Vårt inntrykk er at det er flere fremragende unge forskere i Norge enn noen gang tidligere. Kvaliteten, produktiviteten og ambisjonene er høyere, det er mange kvinner, og mange med utenlandske navn som gjør seg gjeldende. Medlemmene av juryen representerer forskjellige fag med forskjellige tradisjoner og måter å rangere på. Likevel var vi forbausende enige om hvordan listen skulle settes sammen og hvem som skulle stå på den. Av de kandidatene som er vurdert var det noen som helt klart pekte seg ut som opplagte navn på en liste over fremragende forskere under førti. Vi har lagt vekt på at det er personer som allerede har publisert i relevante nasjonale og internasjonale kanaler. Vi har også lagt vekt på at de som står på listen har en produksjon av et slikt omfang og stabilitet at det er sannsynlig at de vil prege sine fag også i fortsettelsen av sine karrierer som forskere. Endelig har vi lagt vekt på at kandidatene viser evne til gjennom sine fag å prege både det forskersamfunnet de er en del av og også den mer alminnelige offentligheten. Det er ikke nok bare å produsere fremragende forskning. Forskningen må også virke fornyende og stimulerende på fagutviklingen eller samfunnsdebatten, og personene på listen har hver på sine måter bidratt til dette.

Vi har mange forskertalenter i Norge. Menn og kvinner som ser på kunnskap som et kall, nysgjerrighet som en dyd og metodisk tilnærming som en livsform. Menn og kvinner med mot til å hevde egne standpunkter mot den herskende mening, men som også vet at naturen og kulturen er uendelig mye større enn deres egen kunnskap. Vi presenterer ti av disse kvinnene og mennene for Morgenbladets lesere. De ti er ikke «vinnere av NM i vitenskap» eller de for tiden «ti beste forskere i Norge». Helt sikkert kunne andre vært presentert. Det vi som jury likevel står for er at de ti personene vi presenterer alle er unge menn og kvinner som allerede har preget sine fag, og som egner seg som eksempler og inspirasjonskilder for andre som vil bidra i norsk og internasjonal forskning.

Ved å bli kjent med disse ti personene vil det alminnelige publikum både få innsikt i hvor mye god forskning som drives over et bredt felt i Norge i dag og i hvilke egenskaper og innsikt som skal til for å drive god forskning i dagens vitenskapssamfunn. Folk vil delvis få sine myter om forskere som enere bekreftet. Samtidig vil de forhåpentligvis også få erstattet noen av mytene med kunnskaper om hvordan god forskning handler om systematisk arbeid for å løse problemer, og derfor i bunn og grunn ikke er mer mystisk enn det vi alle gjør når står overfor en utfordring som krever en løsning: prøving og feiling, testing av løsningsforslag, se spørsmålene fra nye sider og bruk av erfaringene fra sist neste gang et problem dukker opp.

Mange kjenner sikkert noen av personene på listen allerede. Forskning og forskere setter spor i samfunnet rundt seg. Vi er sikre på at de ti navnene som vi presenterer vil være med å prege ikke bare norsk og internasjonal forskning, men også norsk offentlighet i årene som kommer. Hvem vet hva som sitter om en generasjon eller tre? Jeg for min del er sikker på at det er flere i Norge i dag som vet hvem Fridtjof Nansen var enn Otto Blehr, som var statsminister i Norge for 100 år siden.

Hans Petter Graver, juryleder, jurist og dekan ved Det juridiske
fakultet ved Universitetet i Oslo.