16:01 - 09. februar 2012

Dyr, upraktisk, men til å leve med?

For å hevde deg i konkurransen må du bli litt bedre for hvert år – de andre blir jo bedre. Det er slik verden går fremover, men kanskje også står på stedet hvil?

På sjekker’n: Den fineste halen vinner i konkurransen om damer. Forfatterne har imidlertid vist at samarbeid også kan ha sine fordeler, ettersom de sammen har skrevet boken På stedet løp. Foto: Noah Seelam/AFP/Scanpix

Konkurransen er hovedmotoren i alt fremskritt, all utvikling. Hadde det ikke vært for konkurransen ville vi fremdeles ha befunnet oss på amøbestadiet. Hadde konkurransen blitt avviklet gjennom en kommunistisk revolusjon på midten av 1800-tallet, ville verken fly eller datamaskiner ha sett dagens lys. Hadde idrettsfolk bestemt seg for at samarbeid er å foretrekke, ville fotballkamper ha vært en selsom affære, for å si det mildt. («Nå har vi scoret, og da er det selvfølgelig det andre lagets tur til å score.»)

 

Samtidig har konkurransen altså en paradoksal side: Selv om jeg yter stadig mer og presser meg alt jeg kan, hjelper det ikke så lenge du gjør det samme (og ligger litt foran meg). Men gårsdagens vinner blir morgendagens taper enten vi snakker om den raskeste løperen, den mest siterte forskeren eller den rikeste bisnissmannen, dersom han hviler for lenge på sine laurbær. For å bli stående på stedet hvil må du løpe kontinuerlig, og helst stadig raskere. Dette er bakgrunnen for at vi har kalt vår nye bok På stedet løp.

I boken utforsker vi konkurransens paradoks, som vi kaller tredemølleparadokset. Det kan gjenfinnes på nær sagt alle livets arenaer. Det er nemlig påfallende mange paralleller og mønsterlikheter mellom evolusjonsprosesser i natur og kultur.

Lese mer?

Logg inn/registrer deg dersom du allerede er abonnent, eller kjøp tilgang.

Mer fra Ideer

«Tillit som sosial kapital tar lang tid å dyrke frem, og det forvitrer ikke over natten.»