Tvilsomme menneskerettigheter

Undergraver samfunnskontrakten? Aksjonen «Ingen mennesker er ulovlige» appellerer til nestekjærlighet og skaper inntrykk av en sammenblanding av rettsmoral og privatmoral, skriver Jens Saugstad. Her fra Torggata i Oslo 22. januar. Foto: Kyrre Lien /Scanpix
Undergraver samfunnskontrakten? Aksjonen «Ingen mennesker er ulovlige» appellerer til nestekjærlighet og skaper inntrykk av en sammenblanding av rettsmoral og privatmoral, skriver Jens Saugstad. Her fra Torggata i Oslo 22. januar. Foto: Kyrre Lien /Scanpix

Menneskerettighetene appellerer til samvittigheten. Bør de også gjøres til positive rettigheter i lovverket?

Menneskerettigheter er det nye honnørordet i norsk politikk. Norge har vært blant de flinkeste i klassen til å gjøre menneskerettighetene til lov. Nå brukes dette mot gjeldende og ny politikk for alt det er verdt, og litt til.
Etter Nazi-Tysklands massive krenkelse av menneskeverdet ble det nødvendig å skape bred internasjonal oppslutning om at alle mennesker har noen klart formulerte menneskerettigheter. Men de politiske konfliktlinjene mellom øst og vest, nord og syd preget arbeidet med FNs erklæring om menneskerettighetene.

Hele denne artikkelen kan du lese i papiravisen, eller ved å opprette et nettabonnement på Morgenbladet.no.

Du kan kjøpe Morgenbladet som e-avis her for kr 35,-.

Er du abonnent? Logg inn for å lese resten av artikkelen
Logg inn med e-postadresse og kundenummer