Debatt

Men tankene mine får du aldri

Du kan leie hendene mine midlertidig, men tankene mine må du kjøpe.

«Den gangen visste jeg ikke at excelkløningen min var Medarbeiderdrevet Innovasjon (MDI).»

INNOVASJON Rett etter videregående jobbet jeg for et bemanningsbyrå. Jeg var ung og trengte pengene. Arbeidet var lagerjobb, plukk og pakk. Altså: Man tok en ordreseddel, gikk og plukket varene, gikk tilbake, pakket dem og la dem til sending. Så tok man en ny ordreseddel.

Det tok meg to dager å finne en bedre løsning. Ved å systematisere ordresedlene i Excel kunne man se hvor mange av hver vare man ville trenge totalt, ta en tralle og hente alle på en gang. Slik gjorde jeg unna ordrebunken som var beregnet å ta åtte timer, på to. Noe som ga meg seks timer til overs hvert skift. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde brukt den tiden mer fornuftig, lært et språk eller lest «På sporet av den tapte tid» eller noe, men jeg leste tegneserier og hørte musikk og koste meg. Det er jo verdt noe, det og.

Den gangen visste jeg ikke at excelkløningen min var Medarbeiderdrevet Innovasjon (MDI). Enkelt forklart har de som utfører arbeid ofte gode ideer til hvordan ting kan gjøres bedre. Tenk det. MDI er en målsetning i hovedavtalen. En rapport fra LO og NHO slår fast at MDI er en av de viktigste og mest oversette ressursene når det gjelder innovasjon: «Medarbeidernes erfaring og innsikt skal være med å skape de økonomiske forutsetningene for bedriftens utvikling, og for trygge og gode arbeidsforhold til beste for så vel bedrift som arbeidstakere».

Det er anslått at det ligger milliarder i utappet potensial i norske bedrifter. Men jeg fortalte ikke bedriften om min MDI. Ikke skiftleder, ikke bemanningsbyrået, ikke de fast ansatte. Jeg sa det til et par av vikarene, som også begynte bruke metoden. Vi gjorde ferdig ordrebunken på noen timer, så gjemte vi oss for ledelsen og slappet av til det var på tide å stemple ut. Dårlig moral? Kanskje. Men godt tenkt, økonomisk. For hva ville skjedd om jeg delte ideen min?

Du trenger ikke være bedriftsøkonom for å skjønne det kunne vært store summer å spare på denne metoden. Er du bedriftsøkonom, sitter du nok og knuser tall ganske ivrig nå. (Tenk på verdistrømsanalysen!)

Den effektiviseringen ville gjort meg overflødig, oppdraget mitt ville blitt avsluttet. Bra for bedriftens bunnlinje, dårlig for meg. Og hva tror du jeg vil velge av deres bunnlinje eller min lykke? Nettopp: Meg, meg, meg.

Vi trenger en omstilling i økonomien. Oljealderen er over, og det er behov for å tenke nytt i Norge, arbeide smartere, øke produktiviteten og innovasjonen. Mer bruk av midlertidige ansettelser vil gi bedriftene mer fleksibilitet og styrke konkurranseevnen. Vi snakker mye om utviklingen på makronivå, store linjer, nordiske modeller og prosentpoeng vekst. Men hva med mikronivået? Der du og jeg går på jobb og produserer, innoverer og bidrar. Eller lar være.

Når jeg forteller næringslivsfolk om min egen, private MDI får jeg alltid samme reaksjon: Sjokk. Vantro. Skuffelse. Sinne. At medarbeidere bevisst holder tilbake gode løsninger for egen vinning, blir helt feil. For dere. Men ikke for meg. For her er poenget: jeg var ingen medarbeider. Jeg var vikar. På et tidsbegrenset, dårlig betalt oppdrag. Trodde dere «lojalitet» og «gode ideer» var inkludert? Å være med å skape de økonomiske forutsetningene for bedriftens utvikling var ikke et insentiv for meg. Seks timer fri hvert skift var.

Som fast ansatt er du forpliktet til å være lojal mot arbeidsgiver, og du har en egeninteresse i at bedriften går bra. Hva er en sånn egeninteresse verdt? Motsatt: Hva skal være inkludert i midlertidige ansettelsesforhold? Entusiasme? Lojalitet? Gode ideer? Hva er verdien av motiverte medarbeidere som tenker langsiktig?

Det er vanskelig å regne ut. Mye vanskeligere enn å regne på gevinst ved reduserte lønnskostnader. Nettopp derfor bør det interessere økonomer mer.

I en kunnskapsøkonomi er det de gode hodene som skaper verdier. Ingen beslutningstakere i næringslivet kan vel ha unngått å få med seg det? Det er jo så mye positivt gladprat om dette, om hvordan vi i framtiden skal leve av kompetanse, om human kapital, om at medarbeidere er en bedrifts viktigste ressurs. Allikevel velger altså mange å ikke investere i human kapital, men redusere kostnader ved å leie inn arbeidskraft til lavest mulig lønn. Det er nesten så man skulle tro det ikke handler om dynamiske endringsprosesser, men kortsiktig profitt?

Bedrifter skal tjene penger, det er liksom poenget. Om de kan få kunnskapsrike, motiverte, engasjerte medarbeidere til prisen av dårlig lønn og utrygge arbeidsforhold, vil de så klart slå til på det. Hvorfor kjøpe kua når du får melken gratis? Ikke la dem! Mitt råd til dere, alle smarte, bra folk på usikre kontrakter eller ubetalte «internships»: Ikke gi det bort gratis!

Gjør bunken din, gjerne mindre, aldri mer. Enten du plukker og pakker eller forsker eller flyr: forsøk å få mest mulig avkastning med minst mulig innsats. Er du ikke fast ansatt, har du ingenting å vinne på å være en topp motivert, proaktiv teamplayer. Knip igjen på kompetansen din. Skoft og snylt. Får du en god ide, behold den selv.

Dårlig moral? Nei da! Ikke ifølge en viss moralfilosof som heter Adam Smith og regnes som grunnleggeren av økonomifaget. Tvert imot, premisset for at et fritt marked skal fungere er nettopp at alle opererer i egeninteresse, alltid.

Og vil de ha et fritt marked, så skal de faen meg få det.

Mona Sæther Evensen
Frilansjournalist

Mer fra Debatt