«Det er en moderat til betydelig arvelighet for de fleste fysiske så vel som psykologiske fenomener.»
---
Oppvask etter Hjernevask
---
Morgenbladet tok i vår opp hansken fem år etter Hjernevask. Vi har hørt og lest påstander om at tvillingstudier er gått ut på dato, og at gener sannsynligvis har marginal innflytelse på hjernens utvikling.
Tvillingstudier er ikke utdatert. Undersøkelser med denne typen design er nylig publisert i topp-tidsskrifter som Nature og Science, og bare i 2014 ble det publisert flere hundre tvillingstudier.
Hvorfor er tvillingdata så nyttige? Epidemiologiske studier av tvillinger har flere formål. For det første benytter vi den klassiske tvillingmodellen til å beregne i hvor stor grad genetiske og miljømessige faktorer kan forklare forskjellen mellom individer. I slike modeller kan vi også beregne i hvor stor grad genetiske og miljømessige faktorer forklarer likhet mellom familiemedlemmer. Modellen kan utvides til å undersøke om nærliggende tilstander, som angst og depresjon, påvirkes av de samme genetiske eller miljømessige faktorene.
Det andre, beslektede, bruksområdet er å bruke tvillinger i et par som kontroll for hverandre. Da undersøker vi hvorvidt en bestemt miljømessig eksponeringsfaktor påvirker et utfall – for eksempel hvorvidt moderat alkoholbruk beskytter mot sykdom.
Klassiske tvillingstudier blir supplert med en rekke andre metoder. Disse inkluderer adopsjonsstudier, undersøkelser som ser på barn av eneggede tvillinger (som genetisk sett er halvsøsken), samt studier som inkluderer mange ulike familiestrukturer, med dine og mine og våre barn, der man kan sammenlikne grad av hvor like familiemedlemmene er for et bestemt trekk eller tilstand, for hvor like de er genetisk – og hvor mye sosial kontakt de har.
Gjennom de senere tiårene har en rekke slike tvilling- og familiestudier vist at det er en moderat til betydelig arvelighet for de fleste fysiske så vel som psykologiske fenomener. Samtidig har vi fått bedre muligheter til å komme nærmere hvilke miljøpåvirkninger som forårsaker (eller beskytter mot) sykdom. Denne muligheten til å kontrollere for bakenforliggende faktorer kan også andre fagfelt ha nytte av.
Samtidig må vi ha et bevisst forhold til de atferdsgenetiske metodenes begrensninger. Gener kan ikke forklare endringer i sykdomsforekomst (eller for eksempel utdanningsnivå) i et samfunn over kortere tidsrom, og miljøet alene er det vi kan gjøre noe med for å skape endring. Arvelighet for en egenskap kan endres over tid, ikke fordi genene endrer seg, men fordi miljøet gjør det.
Til slutt: Dersom gener bare har marginal påvirkning på hjernens utvikling, er hjernen virkelig alene – slik deLillos synger. Selvsagt påvirker gener hjernen som de påvirker ethvert annet av kroppens organer – i samspill med miljøet.
Ragnhild Elise Ørstavik
Seniorforsker, Nasjonalt folkehelseinsitutt
(Tvillingforsker og Faglig leder for Norsk tvillingregister)
Espen Røysamb
Professor, Psykologisk insitutt, UiO (Tvillingforsker)