Debatt

Hæsjtagg sinnamann

«I Gundersens tekst har bare fem av 21 avsnitt spørsmålstegn etter seg.»

INTERVJUFORM I forrige nummer av Morgenbladet «intervjuer» journalist Håkon Gundersen nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk i NRK. Bakgrunnen er at debattprogrammet Aktuelt på NRK2 skal tas av luften. Stikktittelen er «Aktuelt intervju», men det er ikke noe intervju Gundersen gjennomfører. Det er noe annet. Gundersen bruker Kalbakk som rekvisitt for å fremme en rekke kritiske påstander om litt av hvert i NRK. Det er et egovju.

Skriftstykket er kanskje ment humoristisk, og er muligens et eksempel på en egen gundersensjanger i den faste spalten? Men hvis vi tar det på alvor, belyser det også det underliggende temaet: Hvorfor svikter unge voksne debattprogrammene på tv?

Hvis Gundersen hadde vært alene om å gjøre intervjuer på denne måten, kunne vi bare humret og gått videre. Men både i etermediene og andre aviser er det mange intervjuer som ligner Gundersens egovju. Dette kan være en medvirkende årsak til at ungdommen svikter både papiraviser og debatter i etermediene.

En vanlig måte å signalisere at en ønsker svar på noe er å sette «?» etter setningen. I Gundersens tekst har bare fem av 21 avsnitt satt i halvfet med spørsmålstegn etter seg. Og bare to av de fem setningene med spørsmålstegn kan karakteriseres som egentlige spørsmål. Heller ikke disse to egnet til å få intervjuobjektet til å si noe interessant.

Et intervju er en samtale der rollefordelingen er slik at intervjueren stiller spørsmål, og intervjuobjektet svarer. Men Gundersen virker uinteressert i hva Kalbakk mener og kan fortelle om de aktuelle problemstillingen. Vi får imidlertid vite mye om hva Gundersen synes om NRK: Blant annet er han misfornøyd med Nyhetsavdelingen i sin alminnelighet, og han tror NRK Nyheter blir like dumme som alle andre fordi det gjøres kutt i arkiv­avdelingen. Han påstår at det er noe råttent i Dagsrevyen, og at redaksjonen gjør knefall for kommunikasjonsavdelingene i næringsliv og organisasjoner. Han har liten tro på at ledere rekruttert fra Dagbladet kan styre NRK Nyheter «velberget inn i en ny tid». Men han er fornøyd med seeroppslutningen til Aktuelt og synes «det er pussig» at Ole Torp må gå planken, for han hører jo stadig unge som sier at «akkurat han er kul».

Det første jeg lærte om intervjuet som ung radiojournalist, var at fakta, det «blokker» vi, det sier vi selv. Vi intervjuer for å få frem meninger, historier og følelser. I dag er sikkert dette pensum i sjangerlære på ungdomsskolen. I egovjuer er det omvendt. Gundersen mener, og han bruker Kalbakk for i ikle sine meninger intervjuets legitimitet. Kalbakk nøyer seg stort sett med å bringe velkjente fakta og tall fra NRKs analyseavdeling.

Gundersens oppførsel kunne gitt Kalbakk rom til å snakke om det han ønsket, slik de fleste politikere ville gjort i tilsvarende situasjon. Han kunne bare kommentert Gundersens påstander og så fortalt suksesshistorier og lagt ut om planene sine, men nyhetsdirektøren ligger lavt. Riktignok forteller han at Dagsrevyen skal gå mer i dybden på de store sakene og han ikke planlegger å revolusjonere debattprogrammene for å få med hundretusentalls unge seere, men ønsker en bredere palett. Det er ikke all verden Gundersen får Kalbakk til å levere gjennom et tosiders intervju, hvis nå det hadde vært meningen. Men hvis Gundersen hadde vært nysgjerrig, så kunne han jo spurt: Hvis Torp er er så dyktig, hvorfor er det da så viktig å ta ham av lufta? Hva er det eventuelt ved debattkonseptet som ikke treffer ungdommen godt nok? Hva er debattens iboende formkrav, som han snakker om, og hvordan kan disse tilpasses en yngre målgruppe? Og så videre. Men Gundersen lytter ikke. Derfor spør han heller ikke. Ikke én eneste gang følger han opp det Kalbakk sier.

I dag legger mange journalister inn egne hypoteser og meninger i spørsmålene og vil ha intervjuobjektene til å kommentere og helst bekrefte disse. Det er også flere enn bare Gundersen som opptrer som «sinnamenn» og bruker noen frekke ord fordi de tror at de på den måten kan «ta» intervjuobjektene. Men kritiserende journalister fungerer sjelden kritisk og undersøkende. Politikerne ler av slike spørsmål.

Unge lyttere, seere og lesere er smarte folk, ofte smartere og bedre utdannet enn journalistene. Min erfaring etter mange møter med et yngre publikum gjennom intervjuer og fokusgrupper, er at de vil ha dybde og analyse, ikke kjekling. De vil ikke ha journalister som setter seg selv i sentrum, men journalister som graver i andres tankerekker for å finne ut hva som er sant og viktig.

Skal vi skape rom for offentlige ordskifter som også treffer dem under femti, bør mange journalister legge om stilen. Forberede seg grundig, men mobilisere nysgjerrigheten til å finne ut hva intervjuobjektene egentlig mener, få dem til å komme med historier, forklaringer og argumenter som kan kaste lys over og gi innsikt i vanskelige saker, gjerne med en løsningsorientert tilnærming.

Gundersen illustrerer hvordan det ikke skal gjøres. Han skriver at Dagsrevyen gjennomgående hadde strøket til en skoleeksamen i journalistikk. Det hadde nok Gundersen også gjort hvis han hadde levert inn dette aktuelle intervjuet som eksamensbesvarelse. Men artikkelen var sikkert ment bare som en parodi. I så fall er problemet at mange lesere kanskje ikke skjønner det. For det er så mange andre intervjuer som ligner.

Brynjulf Handgaard
Programutvikler i NRK. Har skrevet Intervjuteknikk for journalister (2008), Journalistikk – en innføring (medforf. 2013)

Mer fra Debatt