«Etter [min] tid har fire ministre fra SV videreført deltakelsen i Pisa.»
SKOLE
11. april går Svein Sjøberg nok en gang til angrep på meg når han påstår at norsk skole er «pisafisert». Hvorfor det hele tiden er jeg som er skyteskive for Sjøberg, vet jeg ikke. Det var Gudmund Hernes som i sin tid bestemte at Norge skulle være med i OECDs Pisa-undersøkelse. Resultatene av de to første undersøkelsene kom riktig nok da jeg var minister. Etter den tid har vi hatt fire ministre fra SV, som alle har videreført deltakelsen i Pisa. En av dem har også besluttet at vi nå skal delta i en Pisa-undersøkelse for høyere utdanning.
Etter min mening har ikke Sjøberg rett i sin kritikk av norsk skolepolitikk. Pisa-undersøkelsen er bare én av mange kilder til kunnskap om skolen. At den er mest kjent og dominerer mediebildet, betyr ikke at skolepolitikere tillegger den like mye vekt som Sjøberg påstår eller tror. Men den hadde en funksjon som «øyeåpner» for mange, som frem til for omtrent ti år siden ikke hadde villet se hvilke problemer vi hadde i norsk skole, blant annet når det gjelder elevenes grunnleggende ferdigheter og sosiale forskjeller.
Tilfanget av kunnskap om utdanning generelt og om norsk skole spesielt var så stort da vi utformet Kunnskapsløftet at bladet Forskning konkluderte at en skolereform «aldri før» hadde «hatt en så kraftig forskningsballast». At reformen var meget bredt forankret, både i eksisterende kunnskap og i dialoger med skole-Norge, vet jeg, fordi jeg, i motsetning til Sjøberg, var i departementet og ledet arbeidet.
Men Sjøberg tror fortsatt ikke på det jeg sier. Et av «bevisene» han stadig vender tilbake til, er at min statssekretær Helge Ole Bergesen har skrevet at den første Pisa-undersøkelsen ble en flying start for oss som politisk ledelse, og at kritikken av Pisa gradvis forstummet.
Men dette er ikke feil. De første Pisa-resultatene ble en vekker i mange land, og bidro til at det ble mulig å tegne et mer realistisk bilde av skolen. Dette var svært nyttig i arbeidet med Kunnskapsløftet og medvirkende til at hovedtrekkene i reformen fikk tilslutning fra et samlet storting.
Sjøbergs nyeste «bevis» er at «Clemets egen ekspedisjonssjef», Ole Briseid, sier det samme om Pisa – nemlig at OECD styrer for mye av skolepolitikken, og at «man setter likhetstegn mellom en god skole og Pisa-testene».
Selv har jeg aldri møtt en skolepolitiker som setter likhetstegn mellom en god skole og Pisa-testene. At Briseid tror norske politikere gjør det, kan skyldes at han ikke deltok i arbeidet med Kunnskapsløftet, og dessuten sluttet i departementet i 2003.
Kristin Clemet
Leder i Civita