«Man føler seg alt i alt hensatt til et sent nachspiel.»
LITTERATURVITENSKAP
Etter for tredje gang å ha blitt overøst av Gisle Selnes’ invektiver, mystiske insinuasjoner og totale mangel på hermeneutisk velvilje, kan jeg bare slå fast at dialog og diskusjon er det siste han kan ha ønsket seg i denne saken.
Når jeg forsøker å nyansere eller simpelthen forklare et av mine poenger, beskyldes jeg straks for inkonsekvens og intellektuell snuoperasjon. Selnes vil at jeg skal være mann nok til stå for de standpunkter han feilaktig tillegger meg.
Når han liksom siterer meg, viser det seg at det er Morgenbladets ingresser han faktisk siterer.
Nå sier han at hans første innlegg «ikke nevnte ’kvalitet’ og ‘vurdering’ med et eneste ord», men der står det vitterlig at jeg gjør meg til talsmann for «en besteborgerlig smaks- og dekorestetikk, skreddersydd for velfødde og selvtilfredse ‘kritikere’ med grenseløs interesse for egen smak og egne meninger».
Tonen og stilen i dette sitatet taler i grunnen for seg. Man føler seg alt i alt hensatt til et sent nachspiel eller til en Kafka-novelle eller til John Williams' briljante universitetsroman Stoner. Akademisk diskusjon, i Morgenbladet og andre steder, forutsetter ikke bare et minimum av dialogisk velvilje, men også en smule elementær vennlighet. Så mye kan man iallfall lære av å se Selnes i aksjon.
Erik Bjerck Hagen
Professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen