«Støttespillerne bidrar med dannet latter, små hvin og beherskede klappsalver.»
KUNST
Oppskrift på suksess i samtidskunsten: Man tager en lyseblå glamourkjole med slep, ett par høyhelte sko, rød leppestift, ett papirark og en medspiller, en 35-årig mann iført dagligdagse klær i brunt og beige.
Publikum: En gruppe innvidde støttespillere fra samtidskunstens maktelite, én gruppe håpefulle yngre aspiranter til samtidskunstens parnass og én uunngåelig gruppe utenforstående, uforstående av uklar beskaffenhet og alder.
På en avsats i den majestetiske trappen opp til 2. etasje i Kunstnernes Hus utfører man så med medspilleren en amatørmessig sketsj, med publikum stående på gulvnivå nedenfor, hvori utstilleren på festlig vis later som hun tar avstand fra seg selv og hele evenemanget.
Støttespillerne bidrar med dannet latter, små hvin og beherskede klappsalver, etterklappet av de unge aspiranter.
Sketsjen vises kontinuerlig på en amatørvideo fra en kasse på trappeavsatsen under hele utstillingsperioden.
Deretter tager man begge de to grandiose overlyssalene på Kunstnernes Hus for minimum en tremåneders periode.
I salen til venstre hindrer man dagslyset i å trenge ned ved tetningsarbeid i sort materiale, monterer så en enorm videoskjerm i den bortre enden som først viser en picnic foran Oslo Børs, deretter et kor som synger Verdi i ti minutter. Med lyd.
I salen til høyre monterer man en vindeltrapp mot taket.
I trapperommet mellom salene henger man en ørliten mynt i en tynn tråd.
De ovennevnte ingredienser overhelles så med en saus av tekster, hvis betydning for sammenhengen ikke kan overvurderes, krydret med en blanding fra vår arv av vakre myter og marxistiske termer.
Suksessen er sikret!
Sonja Krohn
Billedkunstner