Debatt

Rettferdig arveavgift

«En omfordelende arveavgift vil bidra til å gjøre et ideal om like muligheter virkelig.»

ARVEAVGIFT

Er det en selvfølge at folk fritt skal kunne overføre verdier til andre uten å skattlegges? Arveavgiften ble halvert i 2009, og flertallet av de borgerlige partiene ønsker nå å avvikle hele arveavgiften. Dette vil føre til større forskjeller i Norge, gitt at ikke andre omfordelende skatter heves. Å heve andre skatter kan imidlertid gi et system som i mindre grad verdsetter individenes innsats og valg, altså et mindre rettferdig system.

Arveavgiften er en kontroversiell skatt i Norge fordi et liberalt likhetsideal har sterk oppslutning. På den ene siden ønsker nordmenn å begrense forskjeller skapt av forhold utenfor vår kontroll, som rase, kjønn, og sosioøkonomisk bakgrunn (likhetsidealet). På den annen side ønsker vi å beholde forskjeller skapt av forhold innenfor vår kontroll, som valg av utdanningsnivå, og om man ønsker å jobbe mye eller lite (ansvarsidealet).

Arv bryter med likhetsidealet fordi arv er svært ulikt fordelt og påvirket av moralsk tilfeldige faktorer, som hvilken familie man er født inn i. Samtidig synes retten til å gi bort oppsparte midler å følge av ansvarsidealet. Arbeider man hardt, skal man også fritt kunne disponere over sine verdier.

Spenningen mellom idealene vises tydelig ved å se på arv fra perspektivet til ulike «generasjoner». Inntar vi arvemottagernes perspektiv er arveavgift rettferdig fordi den minsker forskjeller skapt av forhold utenfor enkeltindividenes kontroll. Forskjeller skapt gjennom arv kan ha stor betydning for folks livsmuligheter. En omfordelende arveavgift vil dempe disse forskjellene og dermed bidra til å gjøre et ideal om like muligheter virkelig.

Inntar vi arvegivernes perspektiv virker arveavgiften ved første øyekast urettferdig. Folk bør få disponere sine oppsparte midler fritt, og det virker urimelig å diskriminere mellom forskjellig bruk av dem: Gitt at oppsparte midler fritt kan forbrukes, burde de også fritt kunne arves bort. Fra dette ståstedet argumenteres det gjerne for at arveavgiften representerer en form for urettferdig og diskriminerende dobbeltbeskatning.

Men dobbeltbeskatning er ikke et særtrekk ved arveavgiften. De fleste skatter, inkludert forbruksskatter, er dobbeltbeskatning. Det avgjørende er ikke hvor mange ganger en verdi blir skattlagt, men hvorvidt samlet effekt av ulike skatter og avgifter er rettferdig.

En sterkt progressiv inntektsskatt kan forsvares ved at den reduserer forskjeller skapt av forhold utenfor enkeltindividenes kontroll. Men en høy inntektsskatt kan skape uheldige vridninger i form av negative insentiver for å jobbe, og i et slikt lys kan det være bedre å spre skatteprovenyet på ulike kilder. En progressiv arveavgift kan betraktes som et korrektiv som bidrar til en rettferdig inntektsfordeling i etterkant.

Med en ny regjering er det sannsynlig at arveavgiften blir faset helt ut. Vi mener dette er uheldig. I en avveining mellom arvegiver- og arvemottagerperspektivet må formålet være å komme frem til et arveavgiftsnivå som skaper minst samlet urettferdighet. Gitt et slikt perspektiv er det vanskelig å forsvare dagens relativt lave avgiftsnivå, langt mindre et fullstendig kutt.

Arveavgiftutvalget (NOU 2000:8), skriver blant annet:

«Det er selvfølgelig et poeng at det foregår en utveksling av økonomiske ressurser mellom foreldre og barn gjennom hele livsløpet, og det vil ikke være naturlig at denne interaksjonen helt skal opphøre idet foreldrene dør eller at foreldre skal være avskåret fra å yte gaver til voksne barn.»

Et slikt resonnement rettferdiggjør et betydelig bunnfradrag, som vil sørge for at folk ikke må selge mindre boliger og bedrifter når de arver, noe som framstår som urettferdig for mange. Men over dette bunnfradraget rettferdiggjør det moralske rammeverket vi har diskutert en progressiv arveavgift som i hvert fall ikke er lavere enn dagens nivå.

Cornelius Cappelen

Postdoktor, institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen

Jørgen Pedersen

Forsker, institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Bergen

Innlegget er basert på et større arbeid forfatterne har foretatt om arveavgiften.

Mer fra Debatt