Med Lone Frank i hjerneskanneren

«Er det religionsforskning Frank vil diskutere, eller er det fysiologisk meditasjonsforskning?»

MEDITASJON

Lone Frank har skrevet en litt interessant, men likevel sleivete, noe uklar og harselerende artikkel om meditasjonsforskning: «Med Buddha i hjerneskanneren» (Morgenbladet 11. juli).

Frank har rett i én ting: Den vestlige verden er i økende grad opptatt av meditasjon. For ni år siden fantes cirka ti millioner mennesker i USA som praktiserte meditasjon, og flere hundre millioner på verdensbasis (Deurr, 2004). Sannsynligvis er tallet økt i den vestlige verden siden. Mange bruker for eksempel mindfulness eller Acem-meditasjon til ikke-religiøse formål som stressmestring og atferdsendring, eller som hjelp ved lettere medisinske tilstander som søvnproblemer og hodepine. Det er behov for fagfellevurdert forskning om virkningsmekanismer og effekter av meditasjon. Grunnforskere, leger og psykologer arbeider ofte sammen om dette. Slik translasjonsforskning er en anerkjent måte å skaffe kunnskap på. Franks omtale er at forskningen «spriker i mange retninger».

Frank går også inn i interessante drøftelser, men utvalget er selektivt og ensrettet. Det er riktig at en del meditasjonsforskning ikke har høy nok kvalitet. Det gjelder imidlertid også andre forskningsfelter. Likevel finnes også kvalitativt gode studier som viser gunstige effekter av meditasjon ved stressmedisinske tilstander. En stor rapport utført av University of Alberta Evidence-based Practice Center på oppdrag for USAs helsedepartement (Ospina et al., 2007) går grundig gjennom slik forskning og beskriver ingen vesentlige negative bivirkninger av meditasjon. Nylig har amerikanske forskere publisert studier der de anbefaler meditasjon for å takle stress for soldater, hvor målet er å unngå stressrelatert uførhet etter endt tjeneste (Rees, 2011; Barnes et al., 2013).

Frank velger å omtale ett av prosjektene til Willoughby Britton fra Brown University i USA. Her hevder Frank at «store intervjuundersøkelser avslører at visse virkninger – eller bivirkninger – er svært utbredte». Dette er potensielt interessant. Men problemet er at denne forskningen hittil ikke har vært publisert, og de «store intervjuundersøkelser» gjelder et antall på 30 personer (Britton, personlig meddelelse). Britton har faktisk publisert flere artikler som dokumenterer positive effekter av meditasjon, på søvnproblemer, sosialt stress, depresjon og kroppsfølelse.

Er det religionsforskning Frank vil diskutere, eller er det fysiologisk meditasjonsforskning? I første del av artikkelen er hun uklar på dette. Jo lenger tilbake i historien vi går, jo flere livsområder ble drøftet som religiøse fenomener, som kjærlighet eller idrett eller medisin. Nå er vi vant til å diskutere det aller meste i sekulære rammer. Meditasjon er en av de siste fysiologiske aktiviteter til å bli forstått og undersøkt også på ikke-religiøse måter. De fleste nevroforskere som studerer meditasjon bidrar til dette. Med sitt fokus på religiøsitet («…moderne hjerneforskning er inne i en het flørt med buddhismen») allierer Frank seg med retninger som vil forstå meditasjon mest gjennom religiøse briller.

 

Svend Davanger

Professor i nevroanatomi, Universitetet i Oslo, kurslærer i Acem