Uheldig debatt

DEN JØDISKE PLASS

«Hvert menneske har samme verdi og ett menneske kan ikke representere alle», gjentar Sidsel Levin i debatten omkring «Ruth Maiers plass» i Morgenbladet 27. april. Mitt eget innlegg i Aftenposten 6. mars, som Levin refererer til, var ikke et bidrag til det som senere har utviklet seg til en navnedebatt, men en reaksjon på en argumentasjon som vektla én hovedlinje i norsk-jødisk historie mer enn en annen – eller sagt på en annen måte: utviste en vegring mot å vektlegge nettopp den hovedlinjen som Maier er en del av. Undertegnede har aldri, slik Levin hevder, postulert at noen er mer representative enn andre – tvert imot.

I Aftenposten 7. mars sa Levin at jeg ikke har forstått at vi har 160 år med norsk-jødisk historie i dette landet. På hvilken måte jeg har avslørt et slikt sort hull i min viten forblir uklart, da det ikke underbygges av annet enn en kryptisk anklage om «stor avstand og moderne formidlingsterminologi».

I Morgenbladet 27. april vender hun hele mitt opprinnelige poeng på hodet ved selektivt å sitere første halvdel av følgende setning: «Ruth Maier må ikke sjaltes ut av vår kollektive erindring / i et forsøk på å konstruere én særlig representativ norsk-jødisk historie». Ved selektiv sitatbruk bidrar dermed Levin til å opprettholde denne debattens uheldige utvikling.

 

Anne Talsnes
Kulturformidler

Undertittelen på navnedebatten i Morgenbladet, «Den jødiske plass», refererer til lederartikkelen som lanserte forslaget, og ikke til en eksisterende plass. Red.