Tvister og muligheter

Relaterte artikler
Vassnes’ manglende kunnskap om internasjonal forskning risikerer å bidra til å tegne et lite fruktbart bilde av the good vs. the bad guys.

KUNNSKAPSPOLITIKK

Bjørn Vassnes påstår i Morgenbladet 30. mars at det bare er «postmodernister uten kjennskap til biologi» som er interessert i «en sosiologisering av det biologiske» («Dannelsens riddere og sjøpungen»).

Men nyere forskning har vist at vi påvirker vår «genetiske kode» gjennom livet vi lever. I stedet for deterministiske utsagn om at gener suverent bestemmer og styrer vår adferd, er epigenetikken opptatt av også å kartlegge samspillet mellom sosial adferd og menneskets biologiske konstitusjon.

I den danske biokjemikeren Jesper Hoffmeyers nyeste bok Overfladens dyb. Da kroppen blev psykisk (Forlaget Riis 2012) kan vi lese: «Hjernen er ikke forhåndsprogrammert, men utvikler seg i et fortløpende samspill med erfaringene. Livets opprinnelse skyldes med sikkerhet ikke tilstedeværelsen av ’magiske molekyler’ som RNA eller DNA.»

Den tyske psykiater og filosof Thomas Fuchs blotltegger hjernen som et formidlende organ i boken Das Gehirn – ein Beziehungsorgan. Eine phänomenologisch-ökologische Konzeption (Kohlhammer 2008). Hjernen er en integrert del av kroppen, og handlinger og begivenheter i den omgivende verden er med på å sette sitt preg på hjernen.

Den amerikanske evolusjonære antropologen Terrence Deacon har systematisk avdekket hvordan det symbolskapende og -brukende menneske ble til gjennom en langstrakt og dynamisk ko-evolusjonær prosess, hvor språket og den menneskelige hjerne var med på å danne og påvirke hverandre. Språket og den sosiale interaksjonen har så å si vært med på å forfine den biologiske apehjerne, samtidig som denne dynamiske hjernen har muliggjort avanserte former for språkdannelse og bidratt til å fristille menneskets tankekapasitet.

Mennesket er ikke født med et spesielt mentalt, cerebralt grammatikksystem, en særskilt symbolmodul eller et fikst, ferdigt og lokalisérbart språksenter i hjernen, og mennesket har hverken dannet språket bevisst eller designet sin egen hjerne med fullt overlegg, lyder det i The Symbolic Species. The Co-Evolution of Language and the Human Brain (W.W. Norton & Company 1997), og i sin nyeste bok bestemmer Deacon naturen som et aldri én gang for alle ferdigutviklet «fenomen»: Incomplete Nature (W. W. Norton & Company 2012).

Dette er eksempler på hvordan mange av verdens forskere – også langt utenfor Danmark og Norge – nettopp er opptatt av å utforske de uavgjørlige, dragende, komplekse og gjensidig konstituerte feltene mellom biologi (nature) og sosiologi (nurture). At man ved å diskutere disse tingene offentlig beveger seg inn i et vitenpolitisk minefelt, skulle være klart for alle og enhver. Men det blir simpelthen for fattigslig å skulle la seg tvinge til å velge side og erklære seg som enten en allvitende naturvitenskapsmann eller samfunnsteoretiker når noe av det mest spennende og nyskapende foregår på grenseflatene mellom ellers så lukkede og selvgode kunnskapsdomener og -institusjoner.

Det er godt mulig Vassnes’ bok faller på stengrunn i Norge, og at han har rett i at deler av norsk samfunnstenkning og kulturdebatt er uinteressert i naturvitenskapelig innsikt og frontforskning. Men det endrer ikke en tøddel ved at hans polemiske skrivestil og manglende kunnskap om internasjonal forskning risikerer å bidra til å tegne et lite fruktbart bilde av the good vs. the bad guys.

Det er heller ikke til å bære at Vassnes oppretter en dikotom skjelning mellom sikker og god viten på den ene side og ubrukelig og foreldet dannelse på den andre. Ingen blir klokere av å tenke på den måten.

«Han har visst aldri drømt», skriver Vassnes i forbindelse med min påstand om at hjernen ikke handler på egen hånd. Til det kan jeg si: Jeg har prøvd å drømme, men merkelig nok ligner drømmene ofte kommentarer til eller fordreininger av det jeg har opplevd og tenkt; det jeg har erfart og forestilt synes å ha kommet «inn i» hjernen, som slik aldri handler alene eller løsrevet fra verden.

 

Steen Nepper Larsen
Lektor ved GNOSIS – sind og tænkning, Aarhus Universitet, Danmark