Ruth Maiers plass

Relaterte artikler

Den jødiske plass

Der Kongens gate i Oslo munner ut ved Akershusstranda fins en navnløs plass, nærmest som et veikryss. Dette er en lokalitet i hovedstaden ingen har savnet navn på, for det fins ingen bygning her eller noe annet som nødvendiggjør et navn.

Når vi har foreslått å gi denne lokalitet navnet Ruth Maiers plass, så er det ut fra en høyst konkret motivering: Det var langs dette bryggeområdet i vår by at den jødiske flyktningen Ruth Maier (1920–1942) fra Wien elsket å promenere, etter at hun kom til Norge tidlig 1939 og i sin ensomhet snart tok til å lengte etter søsteren, moren og mormoren, som alle hadde greid å rømme til England. Ruth gikk og fablet om å bli med som blindpassasjer på et britisk skip. Niende april 1940 knuste alle slike drømmer. Så er det likevel fra Oslo havn at denne jødinnen, fratatt sitt østerrikske statsborgerskap, ble skipet ut 26. november 1942, sammen med et halvt tusen andre arrestanter – norske borgere de aller fleste – for å møte sin død i Auschwitz.

På gressplenen innunder Akershus’ murer, like ved dette veikryss, er det at statsminister Jens Stoltenberg på holocaustdagen 27. januar i år holder sin tale og nevner Ruth Maiers navn, i sin unnskyldning for at det var nordmenn som arresterte sine jødiske landsmenn den katastrofale novemberdagen for snart 70 år siden. Det norske holocaust-monumentet med de tomme stolene, utført av den britiske kunstneren Anthony Gormley, står plassert på denne plenen.

Forslaget om å kalle stedet Ruth Maiers plass ble lansert i fellesskap av oss, i et innlegg i Aftenposten 3. februar 2012. Fire dager senere kunne Erling Folkvord opplyse at et identisk forslag hadde hans parti Rødt lansert i Oslo bystyre for fem år siden, uten at noe vedtak ble fattet. Forslaget er siden blitt liggende i skuffen til ulike kulturbyråder i Oslo. Folkvord skriver: «Fra oktober 2011 har Venstres kulturbyråd Hallstein Bjercke hatt ansvaret for denne skuffen. Byrådet bør nå følge oppfordringen fra Johansen og Vold, slik at vi unngår nye år med uverdige utsettelser.»

Det som er skjedd siden, er at forslaget er blitt «tagget» av Aftenpostens kulturredaktør Knut Olav Åmås, med den begrunnelse at han anser det som «historieløst» (Aftenposten 11. februar) – Ruth Maier var nemlig «en litt utypisk jøde i Norge». Det vil derfor, mener han, ha enda sterkere symbolverdi å gi plassen et annet navn – uten at han selv har noe konkret forslag.

Dermed har han startet en avisdebatt der ulike stemmer gjør seg gjeldende, ulike navneforslag blir lansert, mens det innleverte forslag er ved å havne bak i køen.

Kanskje en klargjøring er på sin plass: Det er ikke vår mening med denne navngivning å råde bot på 100 prosent av den urett som er begått mot det jødiske folk i Norge. Men nettopp her, langs Akershusstranda, var det at en ung pike vandret, som er dén jødiske person fra krigens dager i Norge vi i dag vet mest om, takket være hennes dagbøker som venninnen Gunvor Hofmo tok vare på, i mer enn femti år.

Alf van der Hagen foreslår på lederplass (Morgenbladet 9. mars) at man burde gi denne lokalitet navnet Den jødiske plass. Men det forslaget er dypt problematisk – og unødvendig. Ønsker man en plass for jødene i hovedstaden? Ønsker jødene det? Skjønner ikke alle at navnet Ruth Maiers plass vil få funksjonen av en slik plass uansett? Uten at det jødiske er nevnt. For dét er problematisk vis-à-vis muslimene – skal ikke de kunne få sin plass? De kristne? Buddhistene? et cetera. Dette åpner for en ørkesløs diskusjon.

Ruth Maier som «utypisk jøde»? Ja, i den forstand at hun var statsløs – og vi vet at det var de statsløse som hadde det verst under nazi-veldet. I Finland og Bulgaria – Tysklands to allierte – overlot man statsløse jøder til Gestapo, mens jøder som var finske eller bulgarske statsborgere ble beskyttet. Statsløse jøder hadde vansker med å komme inn i Spania og Portugal, for videre ferd til USA eller Palestina.

Anne Talnes skriver i et tilsvar til avisen kulturredaktør (Aftenposten 6. mars): «Ruth Maier må ikke sjaltes ut av vår kollektive erindring i et forsøk på å konstruere én særlig representativ norsk-jødisk historie. […] Med sin argumentasjon viser han selv en manglende forståelse for det mangfold som preger den norsk-jødiske historien i dens europeiske kontekst.»

Skulle jøder med norsk statsborgerskap motsette seg at en egnet plass i Oslo ble kalt opp etter en statsløs flyktning fra Wien som bodde i Norge under krigens første år og ble sendt i døden sammen med de norske jødene? Ombord på «Donau» var Ruth Maier den ensomste av alle – hun hadde ingen slektning, venn eller venninne på skipet å dele redslene med.

Vi gjentar at vårt forslag er: Ruth Maiers plass ved Akershusstranda – ja eller nei?

 

Jahn Otto Johansen
forfatter

Jan Erik Vold
lyriker, ovedrsetter og forfatter