Dårlig økonomi og merkelige prioriteringer

Debattinnlegg:
Sunniva Hersir Sollid, Kari Langseth, Anniken Andersen, May-Lisbeth Brew, Marie Elise Krag
Fagutvalget for Religionshistorie, Universitetet i Oslo

HF-klemma

Fagutvalget for religionshistorie ved Universitetet i Oslo har den siste tiden fulgt debatten om "HF-klemma" i Morgenbladet. Det legges ned fag og stillinger også på religionshistorie, og vi ser at vi lider under en vanskelig økonomisk situasjon. Likevel ønsker vi å rette kritikk mot de prioriteringer som blir gjort av ledelsen på vårt institutt, IKOS (Institutt for kulturstudier og orientalske språk). Flere professorer i religionshistorie har nylig gått av med pensjon, og deres kompetanseområder har ikke blitt videreført (i tråd med sparingsstrategien og ”HF-klemma”). Dette er et problem i seg selv, men det hjelper ikke på vår situasjon at den ene stillingensutlysningen som er planlagt på religionshistorie er innenfor et fagområde vi allerede har ypperlig dekning på. I dag har tre av seks stillinger på religionshistorie asiatisk religion som sitt viktigste forskningsområde. Sjokket for oss studenter på religionshistorie er altså ikke ansettelsesnekt, men hvem ledelsen på vårt institutt velger å ansette, nemlig en med kompetanse innenfor Buddhisme i det moderne Kina. En merkelig prioritering, med tanke på at vi ikke lenger har spisskompetanse innen verken nyreligiøsitet, jødedom eller religionssosiologi. Dette står også i sterk kontrast til nåværende masterstudenters interesser, som i stor grad er relatert til nyreligiøsitet, eller på en eller annen måte befinner seg i en samtidig vestlig kontekst.

Religionshistorie er et fag med en lang historie og samfunnsrelevant rolle, og vi synes det er direkte skammelig at dette faget ved hovedstadens universitet blir fratatt sin faglige bredde. Det kan se ut som vi blir gjort om til et avgrenset områdestudium, eller i verste fall kun et støttefag for andre fag på instituttet. Vårt poeng er at selv under vanskelige økonomiske forhold er det lov å gjøre fornuftige prioriteringer til det beste for de ulike fagene. Etter vårt syn har ikke instituttleder og kulturhistoriker Arne Bugge Amundsen evnet nettopp det. Vi må derfor spørre hvordan han vil forsvare de prioriteringer som er gjort? Instituttledelsen argumenterer for en synergieffekt mellom religionshistorie og asiatiske områdestudier, men for Amundsens fag kulturhistorie kan vi ikke se en lignende oppofring. Hva kunne for eksempel det nordeuropeisk orienterte faget kulturhistorie tilføre de asiatiske områdestudiene? Hvorfor ikke ansette noen på kulturhistorie med kompetanse innen kultur i det moderne Kina og la religionshistorie få ansette innenfor et annet fagområde enn Asia? Som tilsvarer studentenes ønsker.
Studentene er bekymret for at kunnskapen vårt fagmiljø besitter ikke lenger blir verdsatt slik den burde. Utviklingen peker i den retning. Vi håper likevel at religionshistorie ved UiO får bestå som den selvstendige og samfunnsnyttige disiplinen den er. Fagutvalget vil nødig advare potensielle fremtidige studenter i religionshistorie mot å søke seg hit, men det ser dårlig ut for religionshistories fremtid ved UiO. Vil instituttledelsen høre på studentene og endre sin strategi?