Debatt

Feilaktig om «Den nye psykologien»

Det kan se ut som om journalistens informanter ikke kjenner til diskusjonene innen feltet.

PSYKOLOGI

Morgenbladets artikkel 9. mars angår komplekse problemstillinger innen psykoterapifeltet, men viser begrenset kunnskap om de vitenskapsteoretiske diskusjonene som foregår her. Forestillingen om at vi nå har presis og godt dokumentert forskningsbasert kunnskap om hvilke behandlingsmetoder som er mest effektive for pasienter med forskjellige psykiske lidelser, er diskutabel og hviler på en snever definisjon av evidens.

Det påstås at det har funnet sted et paradigmeskifte, hvilket neppe er tilfellet om man legger Kuhns forståelse til grunn. Beskrivelsene av psykoanalytisk forståelse av personligheten og psykoanalytisk og psykodynamisk terapi er uinformert. Det kan se ut som om journalistens informanter ikke kjenner til diskusjonene innen feltet, ei heller til den empiriske forskningen om psykodynamisk terapi som foregår ved en rekke forskningssentra og universiteter. Spesielt lovende er de godt dokumenterte langtidseffekter i behandlingen av klienter med omfattende og sammensatte psykiske lidelser.

I artikkelen fremgår manglende kjennskap til den nye viktige dreiningen i forståelse av evidensbasert praksis, som blant annet målbæres av den amerikanske og norske psykologforening. Denne betoner betydningen av omfattende kunnskap om klienten, og at kunnskap om klienten utgjør konteksten for både klinisk ekspertise og for hva som er den beste forskningen. En slik dreining i forståelsen av evidens kan yte rettferdighet til fenomenfeltets kompleksitet, og bidra til utvikling av terapifeltet.

Begrepet evidens står altså helt sentralt når det gjelder vurdering av vitenskapelighet. De vitenskapsteoretiske problemer som er knyttet til definisjon av «evidensbasert psykoterapi» berøres imidlertid overhodet ikke i Morgenbladets artikkel.

Siri Erika Gullestad
Michael Helge Rønnestad
Professorer i psykologi,
Universitetet i Oslo

Mer fra Debatt