Redaktøransvaret
Sinte, unge menn blir ikke reddet av pedagogiske irettesettelser eller autoritet, i motsetning til det Runar Døving, professor i sosialantropologi, innbiller seg i Morgenbladet 19. august. Snarere er det den slags snusfornuftig moralisme som gjør at sinte, unge menn utvikler forakt for samfunnet i utgangspunktet.
Det er et opprør mot et samfunn hvor alle utfordringer blir gjort om til banalpragmatiske bestrebelser etter konkrete løsninger, og enhver bevegelse – enten det er markedsfundamentalisme eller Eurabia – avfeies som galskap. Og kanskje er det galskap. Men følelsene som ligger til grunn for galskapen er virkelige, de finnes der ute i verden, og vi må kunne uttrykke dem. Ikke fordi det er viktig å få utløp, ikke fordi vi er trykkokere, men fordi demokratiet er kjedelig, og kjedsomhet er farlig.
Når Cornelius Jakhelln skriver som han gjør – åpent og ærlig – om sine egne paranoide, anti-islamistiske forestillinger under oppholdet i Paris, bidrar han til å gjøre demokratiet mindre kjedelig. Spesielt når han til slutt gir en så utvetydig støtte til de unge idealistene som døde. Det er en god skildring av hva det vil si å være menneske – dualiteten, ambivalensen. Døving vil heller møte disse følelsene med moralisme, som når han skriver at misantropene trenger irettesettelse, eller sarkasme, som når han parodierer Jakhellns perspektiv på denne måten: «Å, mitt land er blitt borte, jeg føler meg fremmedgjort, ta mitt hat på alvor. Jeg blir sensurert, stakkars meg.» Han etterlyser «systematisk, kvalifisert og skikkelig innsikt», noe som er viktig, men urealistisk å forvente at disse tikkende bombene vil tilegne seg.
Cornelius Jakhellns «Æren og demokratiet» i Morgenbladet 29. juli er langt nyttigere i kampen mot ekstremisme enn professorens slappe utspill om behovet for «pedagogiske autoriteter som kan korrigere». Kanskje har han allerede glemt hvordan det var å være sint, ung mann. Eller kanskje har han aldri vært en. Uansett hva årsaken måtte være: Runar Døving har liten innsikt i hvordan sinte, unge menn kan vinnes over til den lyse siden.
Kenneth Moe
Skriveskolestudent og ung, tidligere sint, mann
Ingen kommentarer