Rasisme
Tingrettsdommer Inge B. Tonholm siterer i Morgenbladet 16. september rasediskrimineringskonvensjonen, og stadfester at ordet «religion» ikke inngår i definisjonen av «rasediskriminering». Det gjør imidlertid «etnisk opprinnelse», og en av faktorene som kan konstituere en etnisitet er nettopp religion, sammen med blant annet nasjonal opprinnelse og språk. Et eksempel er bruken av uttrykket «etnisk rensing» om massakrene i Bosnia, hvor muslimsk tro inngikk både i det som konstituerte de bosniske muslimene (bosniakene) som gruppe, og i serbernes hatpropaganda mot dem.
Tonholm skriver at «når grupper mener seg diskriminert på religiøst grunnlag, gjelder dette ofte et krav om særbehandling eller unntak». Her viser Tonholm en sviktende forståelse av hva diskriminering innebærer – og simpelthen av hvilke rettigheter til individualitet og individuell frihet enhver av oss skulle ha. Hvis man utarbeider felles regler som passer en majoritet vesentlig bedre enn en minoritet, er det selve innbegrepet av diskriminering. Religionsfrihet handler, som så mange av våre friheter, om retten til å være ulik. Hvis jeg som muslim vil ha halalmat, som jøde vil ha koschermat, eller som vegetarianer vil spise frukt og grønt, fremstår det ganske autoritært å fortelle meg at jeg derved ber om utidig forskjellsbehandling. Jeg ber kun om den helt grunnleggende rettigheten til å leve som et selvstendig individ.
Tonholm har helt rett i at noen vil kunne ønske å «hindre religionskritikk og kritikk av religiøs praksis ved å definere dette som rasisme». Religionskritikk er selvsagt legitimt, og bør ikke forsøkes kneblet med påstander om rasisme. Slikt mulig misbruk av rasismebegrepet betyr imidlertid ikke at vi kan fornekte at rasistisk hat kan rette seg mot religiøse identifikatorer. Det holder å vise til Stortingets talerstol for å illustrere hva jeg mener. Da jødisk slaktemetode ble forbudt i 1929, uttalte leder for Bondepartiet og senere statsminister Jens Hundseid: «Vi har ikke invitert jødene hit til landet og vi har ingen forpliktelser til å skaffe jødene dyr til deres religiøse orgier.» Uttalelsen illustrerer både hvor mye som ligger bortenfor den legitime «religionskritikken», og hvor glidende overgangene kan være mellom biologiske og religiøse fordommer og hat.
Det er en demokratisk nødvendighet å kjempe mot den undertrykkelsen religion kan representere, og Tonholm gjør denne kampen en bjørnetjeneste når han gjør oss til stråmenn som skulle være imot religionskritikk. Det er imidlertid vel så viktig å kjempe mot den undertrykkelse og forfølgelse som religiøse til alle tider har blitt utsatt for, og utsettes for den dag i dag. Holocaust var både en biologisk og en religiøs utryddelse. Religion kan være et brutalt maktmiddel, akkurat som religiøs tilhørighet kan gjøre deg til et offer for brutalitet. Religion kan forkludre ditt eget utsyn mot verden, akkurat som din religiøse tilhørighet kan få andre til å miste ditt menneskeverd av syne. En meningsfull frihetskamp tolererer ingen av delene.
Rune Berglund Steen
Kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter
Ingen kommentarer