Vaksiner
Den 25. februar i år publiserte Morgenbladet en artikkel av Camilla Stoltenberg, som er assisterende direktør i Folkehelseinstituttet. Artikkelen inneholder tre klare feil, som bør rettes.
1) Dr. Andrew Wakefield har ikke «hevdet» at MMR-vaksinen kan føre til autisme. Han har kun stilt et spørsmål om hvorvidt det kan være en sammenheng.
2) Dr. Wakefields resultater er ikke «lagt døde». Tvert imot: De observasjonene som han gjorde rede for i artikkelen, og som ikke må forveksles med det spørsmålet han stilte på slutten, er i ettertid blitt gjentatt av flere andre forskerteam. Derfor er det ingen grunn til å tvile på at resultatene var riktige: Mange autistiske barn har en merkelig infeksjonstilstand i tarmen, der meslingvirus av MMR-typen spiller en rolle. Dette viruset skiller seg genetisk fra «ville» meslinger. Det er fortsatt uklart om infeksjonstilstanden har noe med autismen å gjøre.
3) Spørsmålet om det kan være en sammenheng mellom MMR-vaksinen og (noen former for) autisme, står fortsatt ubesvart. Dr. Stoltenberg må gjerne skrive at hun personlig er overbevist om at vaksinen ikke kan føre til autisme, men hun kan ikke påstå at dette er vitenskapelig bevist. Det kan være mange grunner til at de studiene hun viser til, ikke fant noen sammenheng. Mangel på bevis er ikke det samme som motbevis.
«Wakefield-saken» har fått skadevirkninger i to retninger.
* Den ene er at vaksinasjonsdekningen har gått ned. Vi mener at ansvaret for dette ligger hos helsemyndighetene og pressen, fordi begge overreagerte på det spørsmålet Dr. Wakefield stilte i 1998. Wakefield selv er faktisk en varm tilhenger av meslingvaksine. Hvorfor skriver ingen om det?
* Den andre er at forskere i vår kulturkrets har fått et kraftig signal om å bli forsiktigere med å stille spørsmål som utfordrer medisinske autoriteter. Friheten til å stille spørsmål om etablerte sannheter har vital betydning for all vitenskapelig utvikling. Vi for vår del mener at kritikken mot Dr. Wakefield er utslag av det kognitive psykologer kaller en «Semmelweis-refleks».
Navnet refererer til østerrikeren Ignaz Semmelweiss, som var så uheldig å oppdage i 1846 at barselfeber kunne forebygges med håndvask. Barselfeber drepte opptil 15 prosent av pasientene på noen klinikker, og datidens fødselsleger tålte ikke at det ble satt spørsmålstegn ved gjeldende praksis. Motstanden var så massiv at Semmelweiss mistet jobben. Det gjorde ham ikke mindre påståelig. Til slutt ble han lurt inn på et sinnssykehus, og da han forsøkte å gå igjen, ble han så alvorlig mishandlet av vaktene at han døde 14 dager senere. Han ble 47 år gammel, men navnet hans lever videre som navn på det som skjer nesten hver gang noen motsier etablerte medisinske trossystemer. Problemet skyldes dels gruppetenkning (overtroen på at det flertallet mener, må være riktig), dels at vi alle er flinkere til å oppfatte ny informasjon som støtter forestillingene våre, enn informasjon som motsier dem.
Et eksempel på det siste er at Stoltenberg ikke oppviser skygge av tvil når hun påstår at Wakefields forskning er «avslørt som ren svindel», at han «ikke hadde de nødvendige etiske tillatelsene» og at han «var betalt av anti-vaksinegrupper uten at han hadde opplyst om dette». Alt dette er tendensiøse påstander. Vi sier ikke at de er tatt ut av løse luften, men det er påfallende at Stoltenberg tar dem for god fisk, uten reservasjoner. Har hun satt seg inn i Wakefields motargumenter? Hvorfor legger hun ikke vekt på at det hun kaller «avsløringer», skriver seg fra en journalist som betales av British Medical Journal, som igjen har inngått «partnership» med produsenten av MMR-vaksinen?
«Følg de som søker sannheten, men flykt fra dem som sier de har funnet den.»
Dette er et gammelt visdomsord som vi anbefaler Camilla Stoltenberg å tenke grundigere over.
Jørgen Klaveness, advokat og autismepappa
Merete Askim, ernæringsfysiolog og høgskolelektor
Geir Flatabø, lege
Karl Ludvig Reichelt, Dr.med. og seniorforsker