Mari Grinde Arntzen skriver om mote med bevissthet og perspektiver.
I sjarmerende knotete prosa forteller Martin Walser om en eksemplarisk representant for det gamle Europa.
Hvor opplyst er mennesket? Sven-Eric Liedman snur opp ned på verdensbildene.
Den årlige konferansen for kulturtidsskrifter i Europa legges i år til Oslo. Det er ikke tilfeldig.
Bjørn Stærk skriver som om makt ikke finnes og som om alle mennesker stiller likt bare stemmen deres er tydelig nok.
Om å skrive poesi etter 22. juli.
Silvia Avallone skriver om klasse og feminisme i et kriserammet Italia.
Hver amerikanske krig etterfølges av en strøm av romaner. Hva skiller 2000-tallets konflikter fra de foregående?
Søren Kierkegaard gir fremdeles leseren et løft. Og Trond Berg Eriksen løfter ham videre, i et betimelig oppgjør med akademisk spesialisering.
Er han en tjuagutt fra Bergen, en totning eller en gudbrandsdøl? Oversetterne sliter med dialekten til Huckleberry Finn.
Kanadiske Anne Carson skaper nye myter ved å plante antikken om i samtidens jord.
Selvopptatthet, sladder og galgenhumor. Henrik Langeland beskriver kommunikasjonsbransjens mindre flatterende trekk som om han skulle vært pr-ekspert selv.
Denne beklagelige sannheten blir befestet av Snåsakoden, som stiller et berettiget spørsmål ved om det bør være en statsoppgave.
Katherine Boos dokumentarbok lar oss se Mumbais slum gjennom beboernes egne øyne. Eller gjør den det?
Debatten raser om en av hans eldste billedbøker. Selv ønsker Jakob Martin Strid bare å jobbe i fred med neste bok.
Ingen kommentarer
Ingen kommentarer