---
Anmeldelser
Per Fugelli
Sitater av Per Fugelli
144 sider
Universitetsforlaget 2015
---
Hvis man har noe klokt og dypt å feste til papiret, lønner det seg ikke å vente til man sitter på kistekanten. Boken som samler legen og professoren Per Fugellis sitater bekrefter til fulle denne lærdommen. Det må imidlertid ikke feiltolkes i retning av at Per Fugelli var en betydelig tenker og skribent før han ble syk. Både med og uten kreft i kroppen er han en av landets aller største moralister, og på dette området er konkurransen knivskarp i Norge.
Omtrentlig. I forordet påstår Fugelli at han har skrevet 20-30 bøker. Ingen forfatter med respekt for seg selv ville omtale sitt forfatterskap så omtrentlig. Den som ikke respekterer seg selv, respekterer heller ikke andre, noe denne utgivelsen er et godt eksempel på.
Ikke vet forfatteren hvor mange bøker han har skrevet, men i det korte forordet på en og en halv side med stor skrift og brede marger settes det også en antakelig uslåelig rekord i å blande tankeløshet, tomme floskler og oppblåst selvbilde i forholdet én til én til én («Her kan leseren finne kloke tanker tre ganger daglig, tenkte jeg.»).
Han en av landets aller største moralister, og på dette området er konkurransen knivskarp i Norge.
Boken består av «391 fyndord som klargjør mitt menneskesyn og samfunnshåp – i krystall», skriver Fugelli. Sykdommen har ført til at pynten har falt av språket hans, heter det i samme forord, noe som igjen medfører en «utkrystallisering av grunnstoffer i Jeg’et og språket». Hva er utkrystallisering? Ingenting, det er nettopp ødeleggelse av et helt greit ord, krystallisering, men det er ikke godt nok for Fugelli så han finner opp et ord, utkrystallisering. Hvorfor? Jo, nettopp for å pynte seg. Stort hardere og raskere går det ikke an å slå seg selv på kjeften.
Tennplugger. Lenger nede i samme forord heter det at ordene i boken er enzymer som skal sette i gang biokjemiske reaksjoner og fungere som «gnister til dine tennplugger». Hvem snakker Fugelli til? Landets biler? Og hva betyr «gnister til tennplugger»? Tennplugger har ikke bruk for gnister, det skjer ikke noe med en tennplugg når den gnistrer. Tennpluggens oppgave er å skape en gnist som får bensindampen i sylinderen til å eksplodere. Det forfatteren mener må altså være at ordene skal være en gnist til din bensindamp. En litt uheldig metafor for å si det forsiktig.
Noen smakebiter fra fyndordene: «Gjennom sukk, stønn og rop sender vi sjelens CO2 opp til himmelen», «Døden er et foransendt lyn som lyser opp evigheten og din litenhet.» Hadde det enda stått «evigheten i din litenhet», og hva er dette foranskutte lynet som mange er så glad i å snakke om? Finnes det lyn som ikke er foranskutt?
På obduksjonsbordet. Aldri glemmer Fugelli at han er lege: «Ved siden av pasienten må vi legge samfunnet på obduksjonsbordet», «Nå trues Velferdsstaten av løsemiddelskader», «Sykdom er lærdom», «Et sykt menneske er et selvfordypet menneske.» Hva er det å være selvfordypet? Produserer det CO2?
Fugelli hevder at Norge har «verdens beste helsetjeneste», samtidig heter det at «Den personlige legen er død i norske sykehus» (men han fantes tidligere?) og at «Det menneskenære møtet med den syke er kjernekraften i legeyrket».
Stakkars de syke hvis nære møter mellom lege og pasient skal tuftes på denne bokens forvirring. Måtte helseministeren forby det. Et forlag er ikke forfatterens formynder – men det har lov til å forsvare forfattere mot seg selv.