Bøker

— Reaksjonen mot Handke var hysterisk

Karl Ove Knausgård sammenligner Peter Handkes kritikere med «de som mener at jorden er flat».

Karl Ove Knausgård er medeier og medgrunnlegger av forlaget Pelikanen. 26. oktober utgir forlaget boken Jugoslavia, en samling av tre Handke-tekster som tidligere ikke har vært utgitt på norsk: Først den korte Drømmerens avskjed med Det niende landet. Deretter den lengre En vinterlig reise til elvene Donau, Save, Morava og Drina eller Rettferdighet for Serbia - en essayistisk reiseskildring, opprinnelig utgitt som egen bok i 1996, som ble kraftig debattert i tiden etter at Handke ble tildelt Ibsen-prisen i fjor. Siste tekst er essayet Sommerlig tillegg til en vinterlig reise. Karl Ove Knausgård har svart på Morgenbladets spørsmål om utgivelsen og Handke-debatten via epost.

– Hvorfor vil du og Pelikanen utgi akkurat denne Peter Handke-boken nå?

– Da vi utga Det store fallet av Peter Handke i 2013, gjorde vi det med hele hans store backkatalog i tankene, at vi i årene som kom skulle utgi bøkene hans én etter én. Da debatten om Handke dukket opp ifjor, var det naturlig å velge denne boken som neste på listen – følelsen var at nesten ingen av de som diskuterte denne boken, hadde lest den. Nå får alle en sjanse til å lese hva den østerrikske fascisten, monsteret og umennesket faktisk skriver om krigen på Balkan.

– Hvor vil du plassere boken i Handkes forfatterskap?

– Alt Handke skriver, er umiskjennelig Handke, om det nå dreier seg om romaner, kortprosa, dramatikk eller essayistikk. Reiser forekommer ofte i bøkene hans, og også essayistiske refleksjoner. Men denne boken skiller seg likevel ut, den er mer akutt og spesifikk samtidsorientert enn for eksempel hans lange essayer.

– Har dere planer om å utgi flere av Handkes bøker?

– Ja. Handke har en av de sterkeste litterære backlistene man kan tenke seg, med mesterverk fra alle tiår siden sekstitallet, så det var planen helt fra begynnelsen av, å utgi en ny tittel med jevne mellomrom.

– Under debatten som pågikk etter at Handke ble tildelt Ibsenprisen i fjor, ga du uttrykk for at du skammet deg over nivået på debatten i Norge. Blant annet fordi det etter ditt syn virket som om norske kulturredaksjoner godtok at Handkes litteratur har fascistiske trekk. Hvordan ser du på debatten i dag, ett år senere? Hva sier den om Norge og den norske offentligheten?

– Reaksjonen mot Handke var hysterisk, hysteriet burde ha vært filtrert i landets kulturredaksjoner og stoppet. At en poet påstår at Handkes litteratur er fascistisk, bør ikke være nok. Hvis en tysk poet sa at Dag Solstad var fascist, og begrunnet det med sitatfusk og løgner, tror jeg ikke at alle tyske aviser nødvendigvis ville bringe det ukritisk videre, for eksempel.

– Hvorfor ble debatten så betent?

– Fordi Pen, som er en organisasjon som skal forsvare forfatteres ytringsfrihet, gikk til angrep på forfatteren Handkes ytringsfrihet. Fordi Helsingforskomiteen, som er en menneskerettighetsorganisasjon, sa at Handkes legitime ytringer var kriminelle. Fordi en poet løy Vinduets lesere opp i fleisen, og fordi Vinduets lesere selvfølgelig trodde det poeten skrev var sant. Fordi en totalitær Osloprofessor som aldri har lest Handke hev seg på. Derfor ble debatten så betent.

– Hvordan har ditt eget forhold til Handkes forfatterskap blitt påvirket av fjorårets debatt?

– Det har ikke blitt forandret på annen måte enn at jeg har lest noen av bøkene hans om igjen for å se etter fascisme, og ikke funnet det minste lille spor av det.

– Hvordan har din egen skriving blitt påvirket av debatten?

– Den har ikke blitt påvirket.

– Kolon forlag slipper nå en bok kalt Handke-debatten – dokumentasjon, videreføring, analyse. Hvilke forventninger har du til denne boken?

– Jeg forventer at de som tok feil og gikk til angrep på Handke, vil forsvare sine feil, og kanskje til og med forsterke dem. Jeg ble invitert til å delta, men takket nei, fordi dette aldri har vært noen debatt for meg. Om en poet og en medaljert ytringsfrihetsaktivist sier at jorden er flat, og får med seg det norske godhetsetablissementet på det, og noen få sier at nei, jorden er rund, er det klart at de som mener at jorden er flat, gjerne vil ha utgitt en bok om «jorden er flat-debatten» året etter, slik at deres meninger kan legitimeres. Men det jeg mener, er rett, og trenger ikke å legitimeres.

Mer fra Bøker