Kapittel-festivalen i Stavanger har tradisjon for å satse kort og tilsynelatende konsist: «Murer». «Hukommelse». «Trass». «Broer». Litteraturfestivalen på Lillehammer startet sin temajakt i det noe mer spesifikke – «70-tallet i norsk litteratur» i 1997, «Hva skal vi med historien?» året etter – men kom seg så raskt over i enkeltordsfolden: «Myter». «Makt». «Iscenesettelse». «Løsrivelse». Begreper som ikke må forveksles med den Molde-baserte Bjørnsonfestivalens kjede av signaltermer: «Mot». «Vandringer». «Kilder».
Men hva er det med disse substantivene i ubestemt form som gjør dem så tiltrekkende for litteraturens programplanleggere?
Knagg. – Jeg ser på temaet som et som et arbeidsverktøy. Det peker ut en retning for programarbeidet: en begrensning som ofte er mer produktiv enn om man sto helt fritt, sier Espen Røsbak, nyansatt leder for Kapittel. Han har rukket å jobbe to måneder med emneordet for årets arrangement (19. til 23. september), som er «Arr». Ifølge festivalens hjemmeside dreier det seg om «alle former for arr, fysiske og mentale, arr på folk og arr i naturen».
– Et så stort fenomen at det egentlig kan dekke alt mulig?
– Det kan det jo. Men samtidig: Bare klangen av ordet, assosiasjonene det setter i gang, har en verdi. Og det er jo helt andre assosiasjoner enn ved et begrep som «Broer» – selv om du kan gjenfinne begge motivene i en hvilken som helst bok, sier Røsbak, som mener et godt temaord ikke må være for begrensende for programarbeidet, samtidig som det kan gi inspirasjon til publikum og gjester.
– Når forfattere som har vært på mange andre festivaler, skal si noe hos oss eller til mediene – og aller helst noe annet enn det de har sagt før – kan et styrt tema være en nyttig knagg.
Tvangstrøye. Ved årets Bjørnsonfestival (29. august til 2. september) tok nyansatt leder Rolf Magnus Orø og resten av administrasjonen nylig det som kan virke som et dristig valg: ikke noe tema! Det har dels praktiske årsaker: På grunn av en uavklart ledelsessituasjon måtte deler av programmet legges før noen kunne spikre et emne. Men fristillingen gir også noen klare fordeler, mener festivallederen.
– Et tema kan skape sammenheng mellom de ulike arrangementene. Men faren er at emnet fungerer som en tvangstrøye, som ekskluderer gode programposter fordi de ikke passer inn under vignetten.
– Hvilke fordeler gir det å være uten overskrift?
– Det viktigste for oss er å tilby et variert program, som kan nå så mange ulike publikumsgrupper som mulig. Da gir årets løsning oss friere tøyler til å favne bredt. Men det kan godt hende vi kommer tilbake neste år med et styrt tema, sier Orø.
I så fall har vi et forslag: Hva med «Tema»?
Ingen kommentarer