23:16 - 12. april 2012

Tanker om tap

Kristin Ribe legger listen høyt for seg selv ved å skrive om våre mest grunnleggende eksistensielle refleksjoner.

Skildrer tapssituasjon: Smerten i minnene blir til frykt for gjentakelsen i alle former i Kristin Ribes siste roman. Foto: Siri Ursin

Kristin Ribes forrige roman Syn (2010) var en usedvanlig sterk representasjon av det umulige som hefter ved menneskelige tap. Hovedpersonen, en far, mistet sin unge sønn på grunn av kreft og gikk hvileløst rundt i en skog, helt ute av stand til å fatte eller konfrontere det grunnleggende sett helt ufattelige: at mennesker forsvinner fra oss, og at vi selv også til slutt forsvinner.

Prosaen i Syn var åpen og sårbar, katastrofen ble formidlet i en strøm av tanker avbrutt av noen mer drømmelignende avstikkere inn i et mytisk landskap som tydeliggjorde ensomheten hos faren. Farens kjærlighet til sønnen ble stadig ladet med mening gjennom romanen, og til slutt fikk mørket sterk resonans også i leseren – som om romanens sorg blandet seg med vår egen.

 

Gjentakelsen. Natt, regn, Ribes nye roman, følger mønsteret fra Syn på flere nivåer: Den dreier seg om nok en tapssituasjon.

Lese mer?

Logg inn/registrer deg dersom du allerede er abonnent, eller kjøp tilgang.