De siste årene har den Oslobaserte studentbokhandelen Akademika fusjonert i fleng, med bokhandler i Oslo og andre norske studiebyer. Nylig har også Tromsøs studentbokhandel blitt med på laget. I tillegg har forlagene Tapir i Trondheim og Unipub ved Universitetet i Oslo fusjonert denne våren og barnet skal hete Akademika forlag. En tanke totalitært, mener noen.
Om vi ser nærmere på universitetsbyene, Oslo, Ås, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø, har altså halvparten av dem Akademikabokhandler ved sine universiteter. Bokhandelen Studia i Bergen er i forhandlinger med Akademika, og har også planer om å slå seg sammen med naboen i Stavanger.
– Konkurransen ligger i det internasjonale markedet, og derfor kan studentbokhandlene her i landet gjerne samles under ett. Målsettingen er å sikre de lokale bokhandlene, forteller Egil Pedersen ved Studentsamskipnaden i Bergen.
Dårlig resultat. Snart kan seks av åtte norske universiteter være del av Akademikas gode selskap. De som holder igjen er Universitetet i Agder og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Hva tenker de om utviklingen?
– Vi er for tanken at den enkelte studentbokhandel skal eies av sin skipnad, og vi har visse rammebetingelser fra UiA som gjør at vi ikke kan eies av hvem som helst. Hvis Akademika hadde eid oss, så hadde ikke overskuddet gått tilbake til våre studenter, sier leder for Sørbok ved UiA, Åsa Aglen.
– Akademika har drevet med dårlig resultat en stund, og de har kostnader som de ønsker å fordele på flere parter. Vi har ikke tro på en slik gruppering – det vil ikke forlagene ha, og studentene taper på det, forteller Aglen.
Skeptisk. I likhet med Aglen og Sørbok er Endride Berg og Samskipnaden i Ås skeptiske til Akademika. Disse to, samt ni andre samskipnader, har så langt foretrukket medlemskap i Campusbok, en organisasjon eid av Fagbokforlaget og samskipnadene i Agder og Sunnmøre.
– Forskjellen på Campusbok og Akademika er at vi kan hoppe av når vi vil. Campusbok er en konstruksjon som gjør at vi kan drive lokalt. Overskuddet kommer alltid tilbake til de lokale samskipnadene og studentene, forklarer Berg.
– Akademika i Oslo har ikke generert noe overskudd de siste årene. Penelope, i Pilestredet, var kanskje den bokhandelen som gikk aller best. Nå sørger de veldrevne butikkene for at Akademika går rundt. Svenske Akademibokhandeln gjorde akkurat det samme for 20 år siden. De kjøpte opp alt, og de har tapt flere hundre millioner de siste årene. Da kan man spørre seg om dette er fornuftig drift.
Gjensidig interesse. Akademika benekter at de planlegger verdensherredømme, og sier selv at de vil samarbeide med de skipnadene som, i likhet med dem, vil det beste for studentene i Norge.
– Samarbeidene med samskipnadene er basert på gjensidig interesse og individuelle avtaler, forteller Akademikasjef Geir Helge Espedalen.
Ingen kommentarer