Priser sakprosa

Feltet av norske kritikerpriser utvides med en pris for beste sakprosabok.

Opprettelsen av en sakprosapris har vært diskutert i flere år, sier Kristine Isaksen, som er medlem av arbeidsutvalget for litteraturseksjonen i Kritikerlaget:

– Nå har vi fått med oss Bokkilden og Norges faglitterære forfatter- og oversetterforening, foreløpig i en prøveperiode på tre år.

– Hvem har vært pådrivere?

– Det er egentlig ikke noen enkeltpersoner som liksom har holdt sakprosafanen hevet. Men det er flere kritikere som arbeider med sakprosa nå enn for bare to-tre år siden, og flere som er spesialisert på sakprosa og føler seg kompetent til å vurdere all slags sakprosa uansett tema.

 

I juryen sitter Guri Hjeltnes, Frode Helmich Pedersen og Sindre Hovdenakk. Hovdenakk påpeker at det har skjedd mye med rammeverket rundt sakprosaen de siste årene:

– Vi fikk en innkjøpsordning og en generell styrking av bevisstheten rundt sakprosa, med stipender og ordninger som har gitt en annen offentlig oppmerksomhet. Da er det naturlig at Kritikerlaget blir den kvalitative sikringsposten. Fra før vet vi at skjønnlitterære forfattere ser Kritikerprisen som en av de viktigste prisene man kan få, så jeg håper denne prisen kan få en tilsvarende rolle.

Hovdenakk ser positivt på at flere typer forfattere utnytter den norske sakprosaens muligheter.

– Vi har lang tradisjon for at skjønnlitterære forfattere skriver sakprosa, men at man har en noe større bevissthet rundt det å utvikle sakprosaen er nytt og interessant.

 

Juryen vil få en utfordrende jobb, sier Kristine Isaksen, ikke minst fordi feltet er så stort.

– Det vi endte opp med var bøker som hører hjemme under Bokavtalens punkt 3.1, rett og slett, altså «Norsk sakprosa for voksne». Der vil du finne alt mulig. Men vi valgte altså dette for ikke å snevre inn allerede før juryen starter arbeidet, sier Isaksen.

– Er det en mulighet for at mer litterær sakprosa som essayistikk kan bli belønnet av kritikerne, mer enn av Bragejuryen, for eksempel?

– Hm. Jeg synes jo at biografier og dokumentarer har hatt forrang i offentligheten, de får mest oppmerksomhet når det gjelder anmeldelser og intervjuer… Så de har en fordel, jeg ser det. Men vi har mange medlemmer, og bare det vil kunne bidra til å fange opp flere bøker enn for eksempel Brage, som bare har en jury.

 

Hovdenakk er også spent på medlemsnominasjonene:

– Tradisjonelt har nok Kritikerlagets medlemmer i litteraturseksjonen vært orientert mot det skjønnlitterære. På mange måter er dette en utforskning av ny mark. Jeg ser ikke bort fra at en sjanger som essayistikk får spesiell oppmerksomhet fra kritikerlagets medlemmer. Det klassiske essayet ligger jo tett opp mot skjønnlitteraturen. Uansett vil litterær kvalitet være det styrende kriteriet.