00:03 - 04. mai 2012

Pinlig berørt

Kulturkritikk eller underholdning? Kirsten Hammans Se på meg oppsummerer samtidskulturens fascinasjon for det pinlige, trivielle og flaue.

Likheter: Litteratur og tv-humor har det siste tiåret utforsket det pinlige og flaue. Casper Christensen og Frank Hvam i humorserien Klovn har mer enn man skulle tro til felles med Kirsten Hammans romanfigurer.

Med tittelen Se på meg kan man ikke anklage Kirsten Hamman for å underkommunisere sine temaer: narsissisme, kamp om å bli sett, fantasier om en fremtidig suksess som skytes stadig lengre frem i tid.

Romanen åpner med at en ung kvinne tvinges til å leie ut halve leiligheten da samboeren reiser på selvrealiseringstur til India. Det tar ikke mange sidene før vi har skjønt at Julies kjæreste nok aldri kommer tilbake – tross hennes iherdige forsøk på å lure seg selv og andre til å tro det motsatte. Like raskt forstår vi at det neppe bare er uflaks som skiller hennes nye leieboer Sune fra den bestselgeren han drømmer om å skrive. Forfatteren har baksideteksten komponert før boken – nå gjenstår bare den lille detaljen: å skrive den.

 

Ønskedrømmer. Å jo, visst er de patetiske i sine fantasier om alt som skal skje «hvis bare». Se på meg er i slekt med en rekke andre skandinaviske samtidstristesser, i en litterær form som særlig har vært perfeksjonert av danske Helle Helle. Hennes boktittel Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann sier det meste om den karusellen av forventninger og desillusjon vi kastes inn i denne litteraturen, som gjerne låner fraser fra ukeblader, film, reklame og tv når våre hverdagslige drømmer om lykke skal utforskes.

Lese mer?

Logg inn/registrer deg dersom du allerede er abonnent, eller kjøp tilgang.