«Konsumsøvn»

Proppa av shopping,

stappa av ting,

fylt opp av nyheter, produkter, dingser, merker, brands, duppeditter, ledninger, koblinger, ideer, samtaler, stemmer, gode råd eller tilbud, lærdommer, bruksanvisninger, systemer og løsninger, brosjyrer, leverandører, butikker, gater, byer eller land, flyselskap, hotellrom, restauranter, firerettere, oster, trøfler eller sild, kjøttboller eller østers, latter, samtaler, vin, kultur, konserter eller trafikkstøy, teater eller bygningsarbeid, prydparker, landskapsarkitektur, natur, buskvekster, tulipanåkre, kaktusørkner, solsikketepper, giganttrær, skogfordunkling, fjellspektakulasjoner, fjordformasjoner, havgap, undervannsdyp, sjødyr, fugleskrik, hundebjeff eller kattemurr – alt sammen i jevnt konsumerende rytmelull

opprivd av opplevelser, hendelser og inntrykk, støtt av svettetokter eller forfrysninger, syn eller uttalelser, forgapt i ansikter eller kropper, stressa av vennesammenkomster, familietreff, barneskrik, forpliktelser, gjøremål, struktur, vane og hverdagsliv, ja hele greia 

Men hva skal vi gjøre da? Skal vi være kritiske og konservative, eller åpne og imponerte? Stoppe opp en hal, eller la modernitetstida dure og fremtidsgå som den uansett kommer til å gå,

for i alle retninger fins det hindringer, og alle nyvaska vinduer har en fettflekk som ikke kan fjernes, og alle verdenssopraner har dårlige dager – det er alltid noe som skurrer

Når vi er så

oppstudd av hyperråda

svimle av overspisinga

drita av milliardforslaga

forsteina av forelskelse

forderva av storslukinga, blinda av avhengighet og jeg-bare-må-ha-en-liten-til

bedøva av masseforgapelsen, heltehyllinga og forsamlingssangen

dyngesteine av stemmerotet overkjørt av overflodsbølgen

beseira av blinklyskverna, glitterstrømmen og neonskiltpumpinga

underkasta av sirenesang, morrapipinga og nå-er-det-klart-ringinga

smuldra opp av kvadruppelsjanser

syke av avkjørselsvirvaret

forsvinni av Big names, Big thoughts, Big stories

gjennomforvirra av megaoppsamlinga

dødstrøtte av valgmulighetene

Vi får vel se å våkne, tømme oss for gårsdagens, kvitte oss med litt av hvert og avskaffe en god del av det meste, tenke gjennom noen ting og prøve å drite i og hoppe over, droppe, kaste bort og glemme en mengde saker som vi kanskje ikke trenger,

vi får vel snu og gå en annen vei enn pila peker, før vi kommer tilbake igjen og ser at begge veier fører visst frem dit uansett, og vi måtte visst ha med oss alt likevel,

for kroppen er en midlertidig lagringsboks og hjernen et gjennomgående sluk, ja, fordøyelsen funker som en klokke den – jeg er lys våken og sulten som et svin