00:03 - 04. mai 2012

Grenseoverskrideren

Hvorfor skal romanen la seg begrense til ett språk, ett sted, en tid, når historien ikke gjør det? Jeg har egentlig ikke skrevet en roman, jeg har flettet en, sier Péter Nádas.

Parallelle historier: – Mitt spørsmål er hvorvidt vi er forbundet med hverandre når vi ikke berører hverandre direkte, sier den ungarske forfatteren Péter Nádas. Nå kommer de siste to bindene i hovedverket på norsk.

– Vi er her for å snakke om en bragd av en utgivelse, oversettelsen av Parallelle historier, et romanverk på over tusen sider, i tre bind, med titlene Den stumme provinsen, I nattens dyp og Frihetens åndedrag. Trilogien representerer atten års arbeid fra Péter Nádas’ side, glimrende oversatt til norsk av Kari Kemény og Ove Lund.

Den første boken åpner som en kriminalroman – med et lik. Vi møter politifolk som etterforsker dødsfallet, åstedsgranskere, et vitne som gir et litt mistenkelig inntrykk. Men i romanen får vi aldri vite hvem den døde er. I stedet følger vi han som fant liket, en ung mann som blir stadig mer nervøs mens han forteller om det som har skjedd, og etterforskeren som observerer vitnets nervøsitet stadig mer intenst.

 

– Hvorfor begynne med en scene som lar oss tro at vi skal lese en kriminalroman, men med et drap som vi aldri finner noen forklaring på, og et lik som aldri blir identifisert?

Lese mer?

Logg inn/registrer deg dersom du allerede er abonnent, eller kjøp tilgang.