Genetisk åpenbaring

<b>Sannheten om i alle fall noe:</b> Lone Frank er fascinert av hvilken informasjon det nå er mulig å få gjennom en genanalyse.  <i>Foto: Rie Neuchs</i>
Sannheten om i alle fall noe: Lone Frank er fascinert av hvilken informasjon det nå er mulig å få gjennom en genanalyse. Foto: Rie Neuchs

– Jeg er et levende forsøksdyr, og jeg elsker det, sier Lone Frank, forfatteren av Mine vidunderlige gener. Leseren vurderer å skrape seg i munnhulen.

Relaterte artikler
Fakta

Lone Frank

Nevrobiolog og forskningsjournalist i danske Weekendavisen.

Hennes artikler kan også leses i Morgenbladet.

Aktuell med boken Mine vidunderlige gener.

«Et sjikt av stjerneforskere bestemmer rekkefølgen på gjennombrudd og opp­dagelser.»

– Hvordan var det å være på Skavlan sist fredag? Var det like hyggelig som det ser ut som?

– Minst like hyggelig! Jeg ville gjerne sittet der mye lenger og snakket med Ben Kingsley.

– Men så sørgelig at dansk må oversettes. Mit smukke genom er en fin tittel, Mine vidunderlige gener er det ikke. Tenkte du på ungdomsfilmen Vil du se min smukke navle?

– Ja, og filmen My beautiful laundrett.

– Din bok er basert på at du, som selv er biolog, hoppet på fristelsene på nettet. Du er blant dem som har skrapt ut litt slim fra inne i munnen og sendt det i posten for å få genene analysert med tanke på hvilke sykdommer du er disponert for. Endret du livsførsel etter at du fikk resultatet?

– Ja, på to måter. Når solen steker, går jeg straks i skyggen. Og alt nytt i huden, nupper, urenheter, gjør meg urolig. Jeg ble altså gjort oppmerksom på at jeg har høy risiko for hudkreft. Tarmkreft hadde jeg aldri reflektert over før, men så viste det seg at jeg har dobbelt så høy risiko som gjennomsnittskvinnen, og dermed er jeg opptatt av jevnlige undersøkelser for eventuelle polypper som kan bli til kreft.

– Du har ikke blitt storrøyker, fordi genene viser at du risikerer lite? Eller begynt å spise hokus-pokus?

– Nei, jeg levde allerede sunt når det gjelder kosthold og mosjon. Det var i det hele tatt aldri det kroppslige som gjorde meg interessert i å få mine gener analysert. Det var depresjonene mine jeg ønsket å forstå.

– Fikk du noe brukbart svar der? Med vekt på brukbart?

– Ja. Er jeg langt nede, kan jeg ikke klandre verden for at den er ond og andre mennesker for at de er umulige. Jeg fikk vite at det er mye biologi ved mine depresjoner. Jeg er deprimert fordi min biologi er følsom. Den forklaringen hjelper meg til å ta meg sammen i stedet for å synes synd på meg selv og slik synke ned i de sorte tankene.

– Ville ikke en prest eller en heks også kunne gitt en forklaring som var god å ty til?

– Mange vil oppnå det samme hos en guru i gult som sier «tenk positivt». Ulike forklaringer appellerer til ulike mennesker, men jeg er biologisk innstilt, og vi blir raskt flere, er mitt inntrykk.

– Jeg ville neppe ha lest en samling vitenskapelige artikler om genetikk, men sist sommer slukte jeg din bok. Og siden vi nå er på avisens boksider i anledning oversettelsen til norsk: Mine vidunderlige gener er en seier for jeg-fortellingen.

– Godt, jeg valgte den fordi jeg selv synes faglitteraturen om interessante emner er svinekedeli. Men straks det blir en form for reise, en fortelling fra en person, blir det morsommere både å skrive og å lese. Sånn er det bare.

– Det er en jakt du gir oss, og jakten på genetiske svar fører deg til de fremste forskningsmiljøer. Men disse feirede forskerne er sannelig også arrogante.

– Nettopp, det synes jeg har vært viktig å få frem! For å personliggjøre forskningen. Det er ingen upersonlig maskin som kjører og kjører.

– Ingen uavvendelig utvikling som vi uansett må dilte etter og derfor like gjerne kan ligge i forkant av?

– Nettopp, dette sjiktet av stjerneforskere bestemmer i alle fall rekkefølgen på gjennombrudd og oppdagelser, og i stor grad også hvilke patenter som først blir kommersialisert. Det er virkelig en verden av store egoer.

– Og verst er gamle James Watson, den ene av dem som fant DNA-molekylets struktur, selve den doble skruen.

– Møtet med ham var en fest, på sitt vis. Han blir ofte skildret som en helt, og med ærefrykt, men slike folk kan være forferdelige, og Watson var i særklasse ikke behagelig å være sammen med. Og det legger han da heller ikke skjul på!

– Det ser ut til å være kulturforskjeller som avgjør hvor forbruker-genetikken slår an.

– Amerikanerne er generelt entusiastiske overfor ny teknologi. Og de liker at man kan ta hånd om det hele selv.

– Mens Tyskland har forbudt disse postordre-analysene.

– Ja, i Tyskland må en lege involveres. Det gjelder for øvrig også noen amerikanske delstater. Men forklaringen på dette for Tysklands del tror jeg har med annen verdenskrig å gjøre. Genetikk er skummelt, rent generelt, mener tyskerne. Mens i USA er det nok legene som ønsker å fakturere for den timen de beregner seg for å skrive ut resepten.

– Kineserne later til å ha mindre hemninger når det gjelder fremskrittet.

– Både forskningen og bruken tror jeg vil stå sterkt i Kina, men de er ikke helt i gang ennå. Men verdens største gensekvenseringsfirma – BGI – er kinesisk og har lagt sitt hovedkontor for Europa til København.

– Avskrapet fra våre munnhuler utgjør etter hvert et enormt datamateriale. Deler forskerne dette, eller forblir det i selskapet vi velger å sende til?

– Det er ikke noe ideelt vitenskapsfellesskap her. Men ett av selskapene, 23andMe, har noen forskningsprosjekter man kan melde seg på, og da få rabatt.

– Boken din viser konkurransen forskingsmiljøer i mellom. Drives genetikken frem i miljøer like lukkede som Apple, eller er det mer som i dataverdenens «åpen kildekode»-bevegelse.

– Selve Human Genome Project var et samarbeid mellom britiske og amerikanske miljøer, med en internasjonal styringsgruppe, og de fikk mye penger fra det offentlige. Men ellers er feltet preget av pengeinteresser. Heldigvis kreves det ofte så store datasett at man er nødt til å dele materiale, det skjer blant annet innenfor forskningen på schizofreni nå, hvor ti tusen gentester inngår, fra mange selskaper.

– Hvor mye har du betalt for å få vite det du nå vet?

– 982 dollar, for noen få år tilbake. Siden har prisen gått ned til det halve. I år vil to amerikanske firmaer tilby hel sekvensering av ditt genom for 1000 dollar.

– Men selv med alt genetisk tilgjengelig, så vet man svært lite? Blodets hvisken, benpipenes bønn.

– Hva sa du?

– Jeg bare mumlet.

– Husk, dette er arbeid som pågår. Har du genomet ditt liggende på en harddisk, så kan du hver gang det kommer ny forskning se hva det betyr for deg, med dine varianter. Det er som å være et levende forsøksdyr. Jeg elsker det. I’m a sucker for information.

 

I denne ukens Morgenbladet kan du også lese Lone Franks artikkel Tenk på noe annet, om forskning på selvkontroll.