«Er du klar over hvor mange fordeler det er med å lese dikt? Et dikt kan være en tankevekker, en filosofisk betraktning, et lykkelig øyeblikk.»
Dette står å lese på «E-diktets» nettside, der Østfold, Vestfold og Buskerud Fylkesbibliotek tilbyr å sende deg to gratis dikt i uken med e-post eller som applikasjon til mobiltelefon – ett dikt for voksne og ett for barn. I vår ble prosjektet kåret til fjorårets beste bibliotekprosjekt, og har nå 12 000 abonnenter.
– Det er et underforbruk av dikt i Norge i dag, tatt i betraktning hva de kan bety for folk. Dikt kan gi en rask og kompakt kulturopplevelse i hverdagen, og de som er mer allemannseie og brukes ved store anledninger, blir folk oppriktig glad i.
Det sier bibliotekkonsulent Mona Ekelund ved Østfold Fylkesbibliotek, som står i spissen for utvelgelsen av e-diktene. Et godt dikt kan enten tale til følelsene, formidle noe alvorlig og viktig eller humoristisk og hverdagslig, mener hun.
– Det får en til å stoppe opp og å tenke: Oi, her var det noe! Dikt kan dessuten være en språkstimulerende kulturopplevelse som gir barn en kompetanse når de skal lære seg å lese.
– Hvordan foregår utvelgelsen av e-diktene?
– Det blir fort slik at man tar et dikt om våren om våren, og dikt om høsten om høsten. Mange liker å lese, men har ikke tid. Et e-dikt bør ikke være på for mange linjer, for da må du scrolle og så blir det ikke lest.
– De gode, gamle gutta Rolf Jacobsen, Stein Mehren og Finn Øglænd er gjengangere. Hva skyldes det?
– Mehren har bred appell, og er ikke vanskelig i det hele tatt, som mange kanskje tror. Øglænd går igjen fordi det er ålreit å ha med humor innimellom.
– I voksenarkivet deres finner jeg én poet under 50, og bare fire kvinner. Hvorfor?
– Ja, vi har også fått kritikk for ikke å ha nok nynorske dikt. Vi må bare se i øynene at vi ikke har tatt med flere yngre og kvinnelige poeter. Det har nok vært lettere å finne passende dikt fra menn, som gjerne er overrepresentert i antologiene vi plukker fra. Noen ganger kan det kan ta tid å få trykketillatelse. Vi fikk nettopp ja til å bruke Inger Hagerup. Men det er mange unge vi har tenkt på, som Cathrine Grøndahls dikt om å være mamma.
– I en artikkel om prosjektet i bransjebladet Scandinavian Library Quarterly skriver du at det er et problem at folk ikke er klar over nye diktsamlinger som gis ut. Hvorfor velges da flest dikt fra gamle utgivelser?
– Vi ønsker ikke å sende ut veldig smale dikt. Noen av de nye er vanskelig tilgjengelige og eksperimentelle i formen, og det passer ikke så godt til et e-dikt som skal ut til 5000 abonnenter med varierende litterær kompetanse.
– Opprettholder ikke dette en feilaktig holdning om at all ny poesi er vanskelig?
– Vi må bli flinkere på nyutgivelser. Det er bare å sende forslag via e-diktet.no!
Ingen kommentarer