~isis’me -n (fra gr. diá, ‘skille’ og gnostikos ‘erkjennelsesevne’): religionsfilosofisk system som blander mystiske elementer fra flere kilder, blant annet gresk filosofi og amerikansk psykiatri.
Diagnostisismen preges av troen på at mennesket kan forklares gjennom immanente og essensielle kategorier. Systemet har karakter av binære kategorier, såsom kropp/sinn, syk/frisk eller gal/normal. En såkalt «diagnose» vil ikke bare forklare motiver og handlinger, men er en nødvendig og tilstrekkelig betingelse for å felle moralske og etiske dommer. (Se også predestinasjon.)
Diagnosene går forut for erfaring; de er transcendente og tilhører den åndelige verden. Menneskets livsmål er å søke kunnskap om de uforgjengelige diagnosene, for bedre å kunne forstå den forgjengelige, fysiske verden. Denne dualismen er karakteristisk for diagnostisismen. Noen diagnostiske grupper har også markert sin kritikk av den erfaringsbaserte verden gjennom sin asketiske livsstil; det er vanlig å gå kledd i hvitt, tale i tunger, og kun anerkjenne henvendelser fra andre som bekjenner seg til diagnostiske retninger.
Ingen kommentarer