Bestemor

En innbilt dialog med Wislava Szymborska
av Haakon Bull-Hansen.

I.

Fru Szymborska ( eller får jeg si Wislava)?

Meg minner du om min bedrevitende bestemor

som kledde oss nakne ved å trekke i usynlige tråder.

Som fikk oss alle til å drikke tran med løfte

om skarpere lut. Som lot oss forstå

kjærligheten ved sin nærværende tanke.

Du som ser at englene har mistet sine vinger

og at alderdommen har en egen bittersøt kraft

bare den som lever får se. Utålmodig setter du

opp en vegg for å vise oss det grenseløse. Du tar oss

inn i et rom ved å dissekere utsikten. Du åpner døren

ved å stenge den tydelig.

 

II.

Jeg ser gjennom dine klare grå øyne som jeg

aldri har sett. Bildene som ikke er i noe galleri.

Ord som står åndeløse utenfor museet med sine

skarpe profiler mot det hvite.

Meningsløst hvite.

Og hele tiden: Denne gjenstridige rytmen i dine

skarpe linjer. Historiens kjølige drag

gjennom rommet. Din smerte ved å skrive

om dette. Muligheten til å forevige.

Den forgjengelige håndens hevn.

 

III.

Jeg er ikke din bestemor, sier Wislava.

Du har ingen rett til å kreve min kjærlighet.

Dine ord lukter av besvergelser og metaforene

smaker av strikketøy og grå papp. Og hvem

har gitt deg retten til å sitere mine dikt?

Er mine tanker gråere enn dine?

Har øynene mine rynker som ikke din sjel har?

Har mitt liv sår som blødere ikke har overlevd?

Du vet ikke selv hvor mye de tomme

hendene dine rommer.

 

IV.

Min bestemor er klok. Hun vet

hun ikke kan elske alle. Hun venter ikke på dem

fra vindu til dør. Tålmodig nesten som soluret

forstår hun at kjærligheten

ikke forstår og tilgir

det kjærligheten aldri ville tilgi.

 

 

Wislava Szymborska 1923–2012 

Den polske poeten og Nobelprisvinneren Wislava Szymborska døde 1. februar, 88 år gammel. Szymborska publiserte sitt første dikt allerede i 1945. Den kresne forfatteren og essayisten utga rundt 350 dikt i sin levetid, blant dem diktet «Calling out to the Yeti» (1957), der hun sammenlignet Josef Stalin med den avskyelige snømannen. Szymborska var aktiv i tidsskriftet Zycie Literackie («Litterært liv») fra 1953 til 1981 og ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1996. Samme år kom et utvalg av hennes dikt på norsk i Utsikt med et sandkorn (gjendiktet av Ole Michael Selberg).