22:38 - 23. februar 2012

Norman Mailer på stigende rus

Norman Mailers brukte sitt litterære ego som et speil for det motkulturelle sekstitallets romantiske selvovervurdering.

Lasse Midttun, Morgenbladets utmerkede journalist og kritiker, beskrev i en anmeldelse i Morgenbladet 17. februar hvordan han likte Norman Mailers Nattens armeer (1968) og samtidig sterkt mislikte bokens hovedperson. Vedrørende en dypt personfokusert bok som dette skulle en slik litteraturkritisk linedans nesten være umulig, men enda underligere synes vi det er at det faktisk går an å mislike Mailer slik han opptrer i boken. Visst var Mailer kjent for sitt store ego, men her bruker han det mest til å gjøre narr av seg selv, slik at hovedbegivenheten – protestmarsjen mot Pentagon i oktober 1967 – etter hvert overskygger hans for øvrig stort sett sjarmerende selvforherligelse. Bokens overveldende humor og selvironiske liksom-pompøse tone synes å ha unnsluppet Midttun, og også hvordan Mailer bruker dette til å si noe om hva det amerikanske motkulturelle sekstitallet var – dets selvforherligelse og romantiske selvovervurdering så vel som dets sunne opposisjonelle energi.

 

Mailer kalte seg venstrekonservativ, en term som mer var ment å maksimere uberegnelighet enn å antyde moderate mellomstandpunkter. Han var livredd for at venstresiden skulle bli som motstanderne: automatisert i sine holdninger, engstelig i sin tenkning, mindre opptatt av egen følsomhet enn av politiske doktriner.

Kvelden før marsjen mot Pentagon skal Mailer være seremonimester under et arrangement med diktopplesning og appeller. Han har allerede drukket for mye bourbon, er redd for at både han og publikum skal begynne å kjede seg og begynner å kjenne at villdyret i ham våkner. Like før han skal i ilden må han imidlertid foreta et toalettbesøk og møter på veien en ung journalist fra Time:

Lese mer?

Logg inn/registrer deg dersom du allerede er abonnent, eller kjøp tilgang.