Jeg ble født i Algerie tidlig på 1990-tallet. Byen var Tlemcen og fødestedet var ifølge min mor et av byens mest nedslitte sykehus. Og ikke nok med det: Da jeg ble født, trodde folk at jeg var død. Ingen hørte noen lyd eller skrik fra den lille jenta. Min bestemor måtte slå meg til liv. Hun greide det. Da jeg var fire måneder gammel, kom jeg til Norge. Her vokste jeg opp. Som en Sjeherasad.
Sjeherasad er en den kvinnelige hovedpersonen i Tusen og en natt, eventyrsamlingen fra Midtøsten. Hun overlever en blodtørstig konge – som halshugger sine jomfruer hver morgen – med å fortelle ham nye historier. Sjeherasad blir i orientalsk kultur hyllet som en ressurssterk, fantasifull og velutdannet kvinne – intelligent nok til å berge livet ved å «bestikke» mannen med sine endeløse historier. Budskapet er: «Overtal mannen, gi ham det du har som han vil ha, så sparer han deg.»
Den libanesiske forfatteren Joumana Haddad har skrevet en bok som heter Jeg drepte Sjeherasad. Den er et oppgjør med kvinnerollen i Midtøsten. Hun skriver at Sjeherasad setter mannen i en allmektig posisjon, og kvinnen i en rolle som kompromissøkende og underlegen. Den lærer ikke kvinnen å yte motstand eller gjøre opprør, slik noen antyder når de drøfter og analyserer Sjeherasad-skikkelsen. Den arabiske kvinnen skal være smart, men en nikkedukke – for familien, mannen og folk rundt seg.
Jeg kjente meg igjen i Haddads oppgjør. Plutselig følte jeg meg ikke lenger så alene. Modige arabiske kvinner som Haddad og den egyptiske skribenten Mona Eltahawy leder an i et opprør mot kvinneundertrykkende sider i den arabiske kulturen. De får stadig flere unge kvinner med seg i kampen – også i konservative land som Saudi-Arabia og Jemen. I Norge tror mange at det er et oppgjør med islam. Det samme gjelder kampen jeg selv kjemper. Men det stemmer ikke.
Jeg tar et oppgjør med de kvinneundertrykkende sidene i kulturen jeg vokste opp med, ikke islam som religion. Radikale muslimer har siden i vinter sendt meg sjikanerende meldinger etter at jeg var i debatt med lederen for IslamNet. Men det er ikke noe oppgjør med religion. Det er et oppgjør med en kultur som gjør at mange arabiske kvinner blir behandlet som prinsesser så lenge de beholder sin ære, og som søppel hvis de mister den.
Jeg vet hva jeg snakker om. I mitt eget hjem skulle jeg helst oppføre meg pent og pyntelig. Ikke flørte med gutter, ikke ha sex før ekteskapet, ikke diskutere så mye politikk, ikke ha venner på besøk, og i hvert fall ikke guttevenner, ikke gå på overnattingsbesøk hos andre, ikke gå på ball, ikke dra på skoletur med hvite busser, ikke vise for mye hud, ikke banne, ikke bruke for mye sminke. Listen er lang.
Derimot kunne jeg gifte meg tidlig. Det skulle helst være en mann med muslimsk bakgrunn. Som en ekstra bonus kunne jeg studere samtidig. Hvorfor? Jo, fordi unge kvinner med min bakgrunn gjør det. Men deres plikt er først og fremst å tilfredsstille mannen i hjemmet.
Men Vestens blikk på arabiske kvinner stemmer heller ikke. Joumana Haddad snakker om at mange i Vesten har et stereotypt bilde av arabiske kvinner som undertrykte, uten kontroll over egen skjebne. Selv om noe i klisjeen er sant, representerer den ikke hele sannheten. Jeg er enig med henne. Det finnes mange arabiske kvinner der ute som er opptatt av forandring. De ser håp.
Det samme gjelder oss arabiske kvinner i Vesten. Vi er ikke ofre. Vi trenger ikke å bli reddet med «vestlige verdier». Vi trenger selvtillit til å finne vår egen vei, til å finne ut av vår egen frigjøring. Dette handler ikke om islam. Altfor ofte setter folk likhetstegn mellom kvinneundertrykkelse og islam, mens det i virkeligheten handler om æreskultur. Jeg har selv sett mange som skyver religionen foran seg når de skal begrunne hvorfor kvinner skal være lydige og prektige.
Selv er jeg ateist og har ingenting uoppgjort med religionen islam. Men jeg har noe i mot hvordan Sjeherasad fremdeles forteller kvinner med arabisk bakgrunn hvordan vi skal leve. At vi kvinner skal overleve ved å være lydige og gi mannen det han vil ha. Joumana Haddad kaller det å drepe Sjeherasad.
Ingen kommentarer