Italia bøtelegges nå for å ha krusifikser hengende i sine klasserom, alt takket være en finsk tobarnsmor. Soile Lautsi hadde ingen svakhet for katolsk kitsch på veggene i sine barns klasserom, selv om de befant seg i Italia. Der katolikkene selv forholder seg til krusifikset som et ytre tegn, så Lautsi et potent kristent symbol som ikke hørte hjemme i en stat separert fra kirken. Moren gikk inn i det som skulle bli en åtte år lang kamp for å få krusifikset ut av italienske skoler.

Lautsi har nå vunnet i den Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, som gir henne medhold i at symbolet kan virke støtende, og som fastslår at Italia bryter menneskerettighetene ved å ha krusifikser hengende i sine klasserom.

I Italia er både politikere, folk og kirke forarget og vil anke dommen. Men paradoksalt nok er ikke begrunnelsen for å bevare krusifikset at det er et åndelig symbol, men at det er et kulturuttrykk.

Italienske myndigheter sier selv at krusifikset ikke er et tegn på katolsk tro, men noe som representerer italienske tradisjoner.

For sekulariserte mennesker fremstår krusifikset som et masseprodusert ikon, et uttrykk for religionens sentimentale side. Og hva er Italia uten disse katolske uttrykkene for det inderlige og melodramatiske?

Som Guardians kommentator Michael White formulerte det: «Hvor trodde Soile Lautsi hun hadde flyttet? Thailand? Hva vil hun forsøke å forby neste gang? Pizza, mafiaen, bling, fotballjuks?»

Mens de fleste ser på krusifikset som et kulturprodukt i likhet med pizza, lot Lautsi seg provosere. Er ateister de siste troende i et sekularisert Europa? Er det bare de som virkelig tar religiøse symboler og ritualer på alvor?

I Norge ser søndagskristne flest statskirken som en tidsriktig ritemester betalt over skatteseddelen. Men vi har fortsatt Human-Etisk Forbund og noen forsamlinger på Vestlandet som tar religion på alvor.

Human-Etisk Forbunds pressesjef Jens Brun-Pedersen tordner at den norske skolegudstjenesten er verre enn Italias krusifikser.

Det er humanetikerne og de konservative kristne som danner den sterkeste alliansen for å skille stat og kirke her hjemme. For resten er kristendommen nå så samtidsorientert at den knapt står som åndelig motsetning til vår verdslige virkelighet. Kirken skal ironisk nok skilles fra staten når den har blitt så kvinnevennlig, så miljøengasjert og så tolerant overfor homofile at den knapt kommer i konflikt med noen samfunnsinteresser.

Human-Etisk Forbund var blant dem som støttet det at trossamfunn skulle kunne diskriminere ved ansettelser. De vil beholde den religionen som biter fra seg i det moderne samfunnet. Ingen forsvarer en mørkemann bedre enn en humanetiker, og ingen liker en kristen liberaler dårligere. For hvordan kjemper man mot en religion som bare er et ufarlig skall?

Italienerne vil kjempe for å bevare sine krusifikser, og argumenterer for at de ikke kan støte noen – nettopp fordi de har blitt kulturuttrykk og religiøse skall.

Tjue år etter murens og kommunismens fall tenker ikke engang humanetikerne høyt om et ateistisk samfunn. I dag diskuterer vi ikke lenger om religionen er sann, men om den påtvinges noen. I et individualistisk og flerkulturelt Europa handler det ikke om frihet fra religion, men om menneskerettigheter og religiøs sameksistens.

Sekularisering er ikke å beordre religiøse symboler fjernet. Et krusifiks som henger ubrukt i et moderne klasserom, er tømt for symbolmakt og har blitt nasjonal kulturarv. Når det beordres tatt ned, har det fått noe av sin religiøse kraft tilbake. Men om italienernes kjærlighet til krusifikset og sin katolske identitet vekkes til live av vedtaket, er sekulariseringen en forvitrende kraft sterkere enn alle vedtak for eller mot religiøse symboler og ritualer.

Røykeloven har fjernet røykteppet fra italienske kaffebarer. Nå skal krusifikset ut av skolene. Vi får et mer rasjonelt Italia med litt mindre både av synd og tilgivelse.

Åshild Mathisen er litteraturviter og tidligere KrF-rådgiver i Bondevik II. Nå PR-rådgiver og skribent.
Åshild Mathisen, Erling Lae og Gudmund Hernes skriver hver tredje uke på baksiden