«Sjømennene og muldyrføreren, stenket i sur vin, synger om kapp om fraværende piker.» Karl Kristian Kirchhoff (22) oversetter en tekst av den romerske skalden Horats i latintimen i et grupperom på Blindern. Han er førstesemesters masterstudent i latin ved Universitetet i Oslo (UiO), og en av fem som har viet seg til studiet av klassiske språk etter bachelorgraden.

– Det er flere studenter på masternivå nå enn noen gang siden før krigen, sier førsteamanuensis i latin, Vibeke Roggen. Dessuten har hele 25 studenter nettopp begynt på bachelorprogrammet i antikk kultur og klassisk tradisjon.

Også ved Universitetet i Bergen (UiB) er interessen for klassiske språk for oppadgående.

– Jeg var den første på 16 år som tok hovedfag i gresk her, i 1998. Nå har vi fire masterstudenter i latin og to i gresk. Det er det meste vi har hatt på i hvert fall 30 år, sier førsteamanuensis Gjert Vestrheim.

Professor i klassiske fag ved Norges Teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, Staffan Wahlgren, sier han nå har fem masterstudenter i klassisk historie/antikke studier. Neste år opprettes et eget masterprogram i latin og gresk.

– Det har vært en veldig kamp for å få det til, sier Wahlgren.

Sært i Norge. Kunnskapsdepartementet skrev følgende om høyere utdannelse da årets statsbudsjett ble presentert i fjor: «Det er viktig at utdanningane som blir tilbode, er relevante for behovet i arbeidslivet, og at det læringsutbyttet ein kan vente etter avslutta studium, blir tydelig formidla.»

Så hva slags behov kan en mastergrad i latin fylle i arbeidslivet? Masterstudentene Kirchhoff, Øyvind Strand (28) og Seán Erik Scully (23) og lærer Vibeke Roggen svarer rundt et kantinebord på UiO:

– Latinkunnskap gir tilgang til flere språk, og latin er grunnlaget for den vestlige verdens åndsliv, sier Kirchhoff.

– Også i middelalderen ble tekster skrevet på latin, ikke bare i antikken, sier Scully, mens Roggen tilføyer at da UiO ble åpnet for 198 år siden, måtte alle avhandlinger skrives på latin.

– Jeg begynte med litteraturvitenskap og gikk over til latin fordi jeg ville lese tekstene på originalspråket, sier Strand.

Latin er altså viktig for å lese viktige, historiske tekster på originalspråket. Og så?

– De grunnleggende strukturene i samfunnet vårt har opprinnelse i antikken, som ideen om en offentlighet, res publica, påpeker Kirchhoff.

Kunnskap om antikken er derfor kunnskap om vår egen tid, mener de tre studentene.

– Norge er det eneste land i den vestlige verden der vi hele tiden må legitimere at vi har utdannelse i klassiske språk, sier Roggen.

I Norge blir vikingenes herjinger sett på som en historisk glanstid. Historien kunne ha tatt en annen vei, dersom den romerske sivilisasjon hadde nådd Skandinavia. For nøyaktig 2000 år siden i år ble Romerrikets ekspansjon nordover stoppet av germanske stammer i slaget ved Teutoburgerskogen i dagens Niedersachsen i Tyskland.

– Jubileet er en fin anledning til å reflektere over om det var bra at romerne tapte slaget, sier Roggen.

Engelsk tradisjon. Kirchhoff studerte ett semester i Skottland i fjor høst. En av hans medstudenter i klassiske fag hadde, allerede før studiene var ferdig, fått jobb i et advokatfirma i London.

– De foretrakk hans bakgrunn fremfor jusutdannelse, fordi han hadde generell kunnskap om samfunnsbygging, forteller Kirchhoff.

De fire rundt bordet erkjenner at master i latin neppe gir jobb i et advokatfirma i Oslo.

– Vi har en jobb å gjøre med å øke fagets prestisje i Norge, sier Roggen.

Hun fastslår likevel at det har skjedd en endring i holdningen til studiet av klassiske språk.

– Jeg hører mindre nå enn før at folk spør «hva skal du med det?», sier Roggen. Med en improvisert miniforelesning illustrerer hun hvor morsomt, og relevant, latin kan være:

– Vet du hva mobil betyr? Det er samme ord som bil, møbel og mobbe. Alt kommer fra det latinske adjektivet mobilis, som betyr bevegelig.

– Men hva har møbel med bevegelighet å gjøre?

– Det er fordi ordet har vært innom fransk, hvor ordet immobilier betyr fast og immeuble er fast eiendom. Og en mobb er en bevegelig masse, ikke sant?

Nedleggingstruet. I vår var det bare så vidt bachelorprogrammet Antikk kultur og klassisk tradisjon unngikk å bli nedlagt. Dekanatet foreslo å legge det ned, blant annet fordi produksjonen av studiepoeng var lavest i forhold til alle andre bachelorprogrammer på HF-fakultetet. I årene 2004-2006 produserte studenter i antikk kultur og klassisk tradisjon 37 poeng hvert år i snitt, mens en gjennomsnittsstudent på musikkvitenskap produserte 54 poeng.

Programmet ble likevel bevart da HFs styre behandlet saken i juni. Da hadde blant andre Norsk klassisk studentforening, som Kirchhoff grunnla og tidligere ledet, jobbet hardt mot nedleggelse.

– Vår strategi var å slutte å klage over det som var dårlig, og fremheve det som er bra, blant annet at trivselsfaktoren blant studentene er høy, sier Kirchhoff.

Selv om det er rekordmange masterstudenter i klassiske språk, står latin med ryggen mot veggen. Kunnskapsdepartementet innførte i år tilleggspoeng for språkfag i videregående skole ved opptak til høyere utdannelse, men bare for moderne språk.

– Det er hårreisende. Latin er ikke noe lettere å lære enn andre språk, og burde gi poeng. Og gresk er det ikke blitt undervist i på videregående på 25 år, sier Roggen.

Hun har utarbeidet oversikt over hvor mange som tar latin i videregående skole. I skoleåret 2008/09 var det 67 latinelever på de fem skolene som tilbyr latinundervisning. Det er lavere enn de siste årene, da antallet har ligget i overkant av 100.

Mye gjenstår. Tilbake til nytteverdien. Latinstudentene snakker ikke latin i kantinen, men Scully sier han har brukt språket til å kommunisere på MSN med en venn i Mexico.

– Jeg kan ikke spansk, men greide meg godt med latin, sier Scully, som ved siden av studiene har ekstrajobb som latinlærer ved Oslo katedralskole.

Langt fra alle klassiske tekster er oversatt til norsk. Mange oversettelser til moderne språk er mangelfulle. Roggen viser frem et eksempel fra Horats’ reiseskildring Satirer, hvor en onanibeskrivelse er utelatt i den engelske oversettelsen i en utgave fra så sent som 1999.

«Tum immundo somnia visu nocturnam vestem maculant ventremque supinum,» står det i originalteksten.

«Drømmer med skittent innhold flekket til nattdrakten og den oppovervendte magen,» oversetter Roggen. Men det er altså ikke med i oversettelsen fra romersk til engelsk.

– Mye oversetterarbeid gjenstår, fastslår Vibeke Roggen og hennes studenter.