I en scene i den voksne romantiske komedien Når du minst venter det (Something's Gotta Give, Nancy Meyers, 2003) spaserer Diane Keaton i nettoen på vei til baderommet i sitt eget hjem. I gangen støter hun på en intetanende Jack Nicholson, som for tiden har et forhold til hennes datter. Ved synet av den nakne, middelaldrende kroppen faller Nicholson nærmest om i vemmelse, og mens han støtter seg mot veggen med en hånd og forsøker å blokkere synet med den andre, stønner han høyt: «Å nei, nei!»

Kvinner over 50 har generelt ikke sex – på film. Menn, derimot, anført av stjerner som Gary Cooper, Cary Grant og nevnte Nicholson, har fått lov til å tøye sin sex appeal til langt opp i 60-årene. Men der stopper det. 70 er for gammelt, selv for den sølvfargede ringreven Sean Connery.
Men nå er det i ferd med å skje ting. Den premiereaktuelle tyske filmen Den niende himmel åpner med noe så unikt som eksplisitt sex mellom en dame i slutten av 60-årene og en 76 år gammel mann. Det er som om man ikke helt vet om man skal fnise eller pusse brillene.
Anstøtelser. Hvis Jack Nicholson følte avsky ved synet av den 56-årige Keatons smekre kropp, er det all grunn til å forvente et aldri så lite «Å nei!» fra kinosalen når Inge (Ursula Werner) bestiger sin geriatriske elsker Werner (Horst Rehberg) i den nevnte åpningsscenen. I god europeiskrealistisk ånd har ikke regissør Andreas Dresen noe til overs for duse filter eller store dyner. Her foregår alt i blendende dagslys og ved hjelp av videokameraets nådeløst avslørende blikk. Skal du sjokkere på film i 2009, hjelper det ikke med klipping av klitoris eller overdådige blodbad. Viser du skrukkete gamle kropper i kjønnslig omgang, derimot? Se, da er du inne på noe.

Angsten for aldring. Hvorfor er eldresex så tabubelagt? Det er i hvert fall ikke fordi få bedriver det. En større undersøkelse gjennomført av University of Chicago for to år siden, konkluderte med at nærmere 70 prosent at alle amerikanere over 57 år har et aktivt sexliv. Men dette gjenspeiles ikke i populærkulturen, med noen få hederlige unntak. Relasjonen mellom den afrikanske fremmedarbeideren Ali og den tyske enken Emmi i Angsten eter sjelen (Rainer Werner Fassbinder, 1974) var skandaløs nok, men Emmis høye alder gjorde filmen spesielt kontroversiell.

Fassbinders film var inspirert av Hollywood-melodramaet All That Heaven Allows (Douglas Sirk, 1955), som også handlet om kjærlighet på tross av aldersforskjeller. Jane Wyman spilte her den gamle damen som tok en yngre elsker. Hun var hele 37 år da filmen ble spilt inn.

Geriatrisk amor er i det hele tatt sjelden blitt tematisert i Hollywood, og utenom Harold and Maude (Hal Ashby, 1971), der en 20-åring innleder et forhold til en 70 år gammel eksentrisk dame, finnes det ingen filmer med et udelt positivt og uflirete syn på eldre menneskers seksualitet generelt, og damers spesielt. I Sunset Boulevard (Billy Wilder, 1950) sammenlignes for eksempel hovedpersonens sex med den aldrende filmstjernen Norma Desmond (Gloria Swanson) med en smertefull pakt med djevelen. Det er bare å holde seg for nesen og la det stå til.

Vemmelse. Om den 82-årige «Dorothy» holdt seg for nesen da hun for to år siden ble tatt på fersken i intimt samvær med den 95 år gamle «Bob» på et sykehjem i USA, vites ikke. Men ifølge Bobs sønn, som overrasket dem, «hadde hun munnen på min fars penis, og den var ikke engang ren!» Saken førte til en kraftig innstramming av sexretningslinjene på amerikanske sykehjem, og er en god illustrasjon på den vemmelsen gamle menneskers kjønnslige omgang kan vekke. Sex er ubønnhørlig en svært kroppslig foreteelse. Og gamle kropper er, i vår ungdomsorienterte verden, ikke akkurat ansett som toppen av visuell nytelse.

Regressiv alderdom. Når tanken på eldre mennesker i erotisk omfavnelse er så uhyrlig, er det en fin løsning å avseksualisere dem. Vi snakker til de gamle som om de var barn, og vårt ideelle bilde av deres seksualitet har likheter med idealet for førpubertale personer: man kan leie hverandre, og muligens dele et lite nuss. Alt annet blir enten komisk eller vemmelig. I Mitt liv som hund (Lasse Hallström, 1987) har en aldrende mann en utslitt undertøyskatalog gjemt under madrassen som en hvilken som helst tenåring, mens de to gamlingene i Bent Hamers Eggs (1995) nyter synet av hushjelpens mange fremoverbøyde manøvrer. Det er kort vei fra seksuelt interessert gubbe til komisk og gammel gris.

Filmmediets blottleggende egenskaper har heller ikke gjort det mer fristende for filmskapere med kommersielle ambisjoner å utforske sengehyggen til bestemor og bestefar. Men med den seksuelt frigjorte sekstiåttergenerasjonen på god vei mot pensjonsalder, er det ikke usannsynlig at flere filmskapere kommer til å våge å vise hva som er under gabardinfrakken og poplinskåpen.

Grånet stolthet. «Jeg er bare en fasongløs gammel klump,» hvisker Anne Reid i britiske I sin datters hus (Roger Michell, 2003). Enken sitter på sengen og ser på at den kommende James Bond, Daniel Craig, kler av sin muskuløse overkropp. Etter hvert som både hun og publikum blir mer fortrolig med den uvanlige seksuelle forbindelsen, blir også sexen og fremstillingen av den mer vovet. Sånn sett bidro filmen med noen ganske sjeldne bilder til filmhistorien, og brøt mark for helgens tyske premiere.

Det er likevel påfallende at inntil Den niende himmel og den ferske HBO-serien Si at du elsker meg (der de tilårskomne stjernene Jane Alexander og David Selby har seg både titt og ofte), har omtrent samtlige skildringer av eldresex fokusert på skammen ved elskov. Men i disse to siste eksemplene løfter den eldre garde haken og blikket: «Jo da, vi elsker!»

Dessuten har konstellasjonen i tidligere filmer bestått av én gammel og én langt yngre elsker. Muligens ble det ansett som for mye av det gode hvis begge partnere skulle ha rynker og leverflekker. I Andreas Dresen nye drama introduseres det ikke mindre enn tre skrukkete, nakne kropper. Så får vi se om norske kinogjengere synes det blir litt i overkant med overskuddshud.