Jeg har gått i terapi. Intensiv psykoterapi. I seks år. Det er jeg glad for. Jeg anbefaler det til alle. Og jeg er stolt av at jeg er åpen om det. Norge er et av få land i verden hvor staten betaler for terapi til mennesker som ikke har en manifest psykisk lidelse. Som kjenner på et slags mismot, som preges av tomhet eller som føler seg lite vitale. Om det er riktig prioritering av ressurser er en annen sak.

De som bør stå i første rekke når ressursene skal fordeles, er de av oss med schizofreni. Ingen psykisk sykdom setter mennesker så ut av stand til å fungere eller forholde seg til omverdenen. I motsetning til depresjoner og angst, er mange med schizofreni rammet for resten av livet. Minst tre av fire mennesker med schizofreni har et kronisk sykdomsforløp. Sykdommen blir ikke borte. Det finnes ingen kur. Ennå. Noen har psykotiske episoder i noen uker og finner tilbake til normal funksjonsevne uten symptomer overhodet. Til neste gang. Flere blir litt dårligere etter hver episode, og må møte egen fremtid med økt forvirring og redusert tankekraft. Andre blir aldri seg selv i det hele tatt.

Anslagsvis én prosent av oss utvikler schizofreni. 50 000 mennesker med schizofreni i Norge? Ja. Schizofreni er den psykiske lidelsen som invalidiserer flest over tid, og symptomene kan deles i fire hovedgrupper: vrangforestillinger, hallusinasjoner, tankeforstyrrelser og manglende sykdomsinnsikt.

Vrangforestillinger er mest utbredt og oftest av paranoid art. Vi tror at noen er ute etter oss. Noen vil ødelegge. Konkret finner vrangforestillingene like mange uttrykk som det finnes schizofrene, men fascinerende mange handler om overvåkning.

Hallusinasjoner: Lukt. Syner. Stemmer. Et stort antall schizofrene hører stemmer. Én stemme. Flere stemmer. Mannsstemmer, damestemmer. Barnegråt. De kan si fine ting, men vanligvis er stemmenes meldinger vonde. Ofte kommanderende. Instruksjonene de kommer med er i hovedsak sinnrike og med full oversikt. Selvfølgelig.

Tankeforstyrrelsene er vanskeligst å forstå. Hodet fungerer ikke som vanlig. Ett eksempel er tankeblokk. Tankene stopper opp. Det kommer ikke flere. Det er ikke noe der. Det er nærmest umulig å forstå at alt stopper opp. De fleste kan oppleve at det blir for mye tenkning, men ingen tanker i det hele tatt?

Det kanskje mest pregende symptomet ved schizofreni er manglende sykdomsinnsikt. Det er laget mange vitser rundt dette. «Om du hadde opplevd så mye forfølgelse som jeg har gjort de siste årene, hadde du også blitt paranoid.» «Jeg er ikke syk og medisinene du foreslår, kan du bruke selv.»

Schizofreni er kanskje den mest misforståtte psykiske lidelsen. Vi skylder mennesket med schizofreni å forstå og behandle bedre. Det er ikke en tilstand med to personligheter preget av inkonsekvens mellom ord og handling. Tvert imot. Det er en kompleks sykdom, sannsynligvis flere ulike sykdommer, som gjør at mennesker mister opplevelsen av å være seg selv. Og det oppleves som nærmest umulig å forklare for dem rundt. Vi andre kan kjenne oss igjen i depresjon, angst og oppstemthet, men i møte med vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, blir vi fattige i forståelsen. «Føler du det som om du mister deg selv?» spør jeg ofte. «Ja,» sier den andre. En gang fikk jeg dette svaret: «Ja. Jeg blir borte for meg selv og snart kan jeg ikke svare på det du spør om. Tror jeg.»

Anders Gaasland er psykiater og avdelingsoverlege.

I denne spalten skriver Ilham Hassan om tro, Edvin Schei om medisin, Bente Kalsnes om teknologi, Anders Gaasland om terapi og Hans-Chr. Vadseth om medier.