Bø, en lørdagsnatt i påsken: To irakiske brødre slåss med en gjeng rånere. Politiet kommer til. Plutselig er 30-40 ekstra rånere på pletten. Politiet føler at situasjonen er truende, og velger å kjøre irakerne hjem til nabobygda Gvarv. En eskorte på 20 rånebiler følger politibilen ut av bygda. Politiet ber rånerne stoppe i et veikryss, og tar irakerne med til politistasjonen i Ulefoss, hvor de må tilbringe natten. I Gvarv finner rånerne den yngre broren til de to irakerne. Han blir rundjult, og må til sykehuset.

Historien var såpass cinematisk at øyenbrynene ble hevet. Burde man assosiere til brutal lokaljustis og borgerverngrupper i USAs sørstater? Burde man plukke ned filmer som Mississippi i flammer eller Birth of a Nation fra dvd-hylla, eller er det bare snakk om ubetydelige ungdomsstreker? Avisen Varden hevdet på kommentarplass at Bø har et alvorlig rasismeproblem, blant annet på grunn av en somalisk jente som ble overfalt på gaten, og en pakistansk gatekjøkkeneier som flyttet på grunn av ruteknusing og sjikane. Andre har påpekt at påskekonflikten har «flere sider».

Gjengbråk. Morgenbladet stopper i Gvarv. Saleh Ali, far til de irakiske guttene, inviterer oss inn i stuen. Han driver kiosk, og bygdas eneste internettkafé. Vi treffer sønnene Parvar (20) og Paiwand (17), som fikk juling i henholdsvis Bø og Gvarv.

– Politiet så og hørte hva som skjedde, så det finnes nøytrale vitner, sier Parvar.

Når han forteller om kvelden vektlegger han at politiet var til stede, og den store folkemengden som var etter dem. Han og broren skulle «kjøre noen runder», men ble provosert.

– Plutselig var det masse folk rundt oss. De ropte og skrek, og slo oss. Folk ga seg ikke selv når det var tre politibiler til stede.

Dette blir bekreftet av lensmann Henry Bråthen, som vi snakker med senere.

– Folk gjorde ikke det politiet ba dem om. De forlot ikke stedet. Det var bare én patrulje der, og de hadde ingen annen mulighet enn å redde situasjonen for dem som var presset. Politiet observerte en del ting, som vi slår ned på og anmelder. Det går på ikke å etterkomme politiets pålegg, samt en del uttalelser som ikke var helt heldige. Men vi har ingen direkte observasjon av legemsfornærmelsene. Det er basert på vitner, sier han.

Ball. Paiwand sier han var på vei hjem da det braket løs.

– Plutselig stoppet en bil, og fire-fem stykker hoppet ut. De gikk løs på meg, og etter noen sekunder var det 20-30 personer over meg. Jeg løp, og klarte å komme meg unna, mens folk sto og ropte «mer show». De likte å se på.

Han måtte til slutt gjemme seg under en campingvogn og i skogen.

Guttene har tidligere bodd eller gått på skole i Hjuksebø, Nordagutu og Notodden. De mener situasjonen i Bø er spesiell.

– Jeg har mange venner og venninner i rånermiljøet i Notodden. Rånerne der er litt mer åpne for nye ting.

Parvar må avslutte intervjuet fordi han skal spille fotballkamp, for det lokale laget Kjapp.

– Politiet sa vi skulle holde oss unna Bø. Så jeg går på jobb og spiller fotball. Ellers er jeg hjemme.

– Hvordan gikk sesongpremieren?

– Det gikk bra. Vi vant 2-1 mot Skotfoss. De har noen Odd-spillere med, og skal være et av de bedre lagene. Jeg scoret ett, og hadde en målgivende, sier Parvar.

Paiwand spiller på samme lag, men kan ikke trene på grunn av hjernerystelse og skader etter rånerbråket.

Latter. Så er Morgenbladet i Bø. Etter å ha kjørt att og fram noen ganger, ender vi ved gatekjøkkenet ved togstasjonen. Vi har fått tips om å finne en fyr som kjører gul lastebil. En jente som henger ved gatekjøkkenet hjelper oss. Hun sender noen sms-er, vinker til bilene som cruiser dunkende forbi, og vips: Pratesyke rånere drysser inn.

– Hva tenkte du da du leste om bråket med irakerne?

– Da lo jeg godt, sier Sondre Haugen (18).

– Hva var morsomt?

– Det der er overdrevet av media, dessuten var det ikke bøheringene som begynte. Utlendingene har herja rundt i mange år.

– Herja, hvordan?

– Nei, det er stjeling og andre ting. De vil banke folk.

Krittstrek. Rånerne i Bø er unisone. Det tegnes et bilde av en notorisk kriminell bande av irakere som har terrorisert bygda i en årrekke. Er dette fotballguttene vi nettopp besøkte?

Olav Kristian Tveitan (18) og Bjørnar Haugo (17) synes også media overdrev.

– Det var få som tok dem. Alle de andre sto jo bare og så på, sier Tveitan, som var ute i gatene den aktuelle kvelden.

Ved grillen brukes ordet «svartingar» som den naturligste sak i verden. Det er massevis av «svartingar» i Gvarv. De må tåle å bli kalt «svartingar». Sist helg skulle det komme hundrevis av «svartingar» fra Oslo, og hele Bø sto klare til å ta imot dem.

– Det finnes nok enkeltindivider som har rasistiske meninger. Men utlendingene er ute etter bråk, så det ligger ikke så veldig mye rasisme bak, sier Tveitan.

Og plutselig står han der. Mannen med den gule lastebilen. Nils André Folkestad hilser, og sier han ikke var til stede da bråket begynte.

– Jeg kom for sent, dessverre. Hadde vært artig å få det med seg.

– Artig?

– Bra de får smake sin egen medisin. Det er på sin plass. De kommer og skal banke folk hele tiden.

– Hva med resten av Bøs innvandrere? Har du problemer med dem også?

– Så lenge de oppfører seg som folk er det vel ok. Men jeg har ikke noe særlig med sånne folk å gjøre.

– Er det ikke litt rart at det gikk verst ut over den yngste irakeren, han som ikke var til stede da bråket startet?

– Tja, de fikk seg en skikkelig runde de to andre også.

Fest. Morgenbladet kommer, noe overraskende, godt overens med rånerne i Bø. Det er gemyttlig stemning rundt gategrillen, særlig når vi snakker om bil.

– Jeg fikk den av bestefaren min, og har fiksa litt på den, sier Tveitan om sin Volvo Amazon.

– Hvorfor råner dere, og hvorfor i Bø?

– Det er ikke noe annet å gjøre. Vi kjører rundt og snakker med folk, og det er mer folk i Bø enn andre steder. Folk har et dårlig bilde av rånere. Men det er bare folk fra bygda, som vil henge med andre folk fra bygda, fortsetter han.

– Vi fikk nettopp høre at traktorråning var vanlig her i Bø. Hva gjør traktorråneren?

– Han kjører opp og ned gaten i traktor, sier Haugo.

– Det, må jeg innrømme, høres litt rart ut.

– Det er ikke rart i det hele tatt. Du er 17, du sitter og venter på å bli 18. Hva skal du gjøre? Det er bedre med traktor enn moped, for da kan du høre på musikk mens du kjører.

Morgenbladet spør om det finnes innvandrere i rånermiljøet.

– Én. Han er veldig godt integrert. Han liker ikke svarte, men er veldig svart selv, sier en nyankommet råner.

– Hvor kommer han fra?

– Fra Bø.

– Men var han ikke innvandrer?

– Jo, men han har bodd her hele livet, tror jeg. Han kjører sølvgrå Mercedes.

– OK. Vi må videre nå. Hva synes dere om Nissan Micraen vår, forresten?

– Det der blir for smått, sier mannen med den gule lastebilen, idet Morgenbladet spinner ut av plassen foran gategrillen.

Makten. Lensmann Bråthen sier de ulike partene har provosert hverandre over tid.

– Stemmer det at irakerne har «herja rundt i flere år»?

– Nei, det er tatt ut av lufta, tror jeg. Vi har ikke noe slikt inntrykk av disse. Men de har straffbare forhold bak seg. Det gjelder skadeverk og legemsbeskadigelse, sier Bråthen.

Han forteller videre at saken er ferdig etterforsket, og ligger til vurdering hos politijuristen. Det kan bli aktuelt å ta ut tiltale.

Arne Storhaug, Bøs Ap-ordfører, sier de fleste i Bø er oppgitt over medias fremstilling av bygda som et «rasisthøl».

– Det farligste er å skygge unna. Man må ikke bagatellisere, men være klar på hva konfliktene er, og ta tak i dem. Nå har det nettopp vært et politirådsmøte, og kommunen har fått klart for seg hvor man kan begynne arbeidet. Uansett hva bakgrunnen var, er dette en forferdelig opplevelse for dem som er mindretall i en sånn situasjon, sier han.

Han ser utviklingen i Bø i en større sammenheng. Innbyggertallet øker, og kulturtilbudet er bra.

– Vi har mange utesteder, og trekker til oss ungdom fra hele midt-Telemark, i tillegg til cirka 1500 studenter som bor her store deler av året. I Bø har det vært episoder før også, der studenter og lokal ungdom har vært involvert, sier han.

Kjepphøye studenter har alltid vakt oppsikt på små steder. Og ingen andre telemarkskommuner har flere innvandrere per innbygger enn Bø. Ordføreren snakker varmt om dialoger, møter og nye impulser i fotballklubbene. Men hvor mange deler sjefens velvillighet? Det foregår en tydelig kamp om å få definere virkeligheten i dagens Bø, og ingen fremstillinger stemmer med hverandre. Den semiotiske forvirringen er åpenbar. Vi nevner Oslo Ap-leder Jan Bøhlers utspill om at slaget om integreringspolitikken må vinnes i Groruddalen, og Aps nye integreringsfokus.

– Det er en uhyre viktig nasjonal sak, men det er viktig å huske at Norge er mer enn Oslo. Vi, og Bøhler, vil jeg tro, må være aktive i å trekke de nye inn, og få vanlige lokale innbyggere med i den prosessen. Men i dette arbeidet handler det om både rettigheter og plikter for alle parter, sier Storhaug.

Sentralpolitikere snakker om symbolske krittstreker og bygdepolitikerne snakker om hvermannsen. Alt er med andre ord som det skal være.

F-ordet. Ordføreren refererer også til Frivillighetssentralen i Bø. Frivillighet er nok et stikkord i integreringsdebatten, og de allestedsnærværende sentralene er det stolte norske f-ordet institusjonalisert. Elisabeth Haugen er daglig leder i Bø, der sentralen eies av Røde Kors.

– Innvandrere får referanser, erfaring, nettverk og språktrening gjennom frivillighetssentralene. Det frivillige arbeidet dekker sosiale behov i bygda, og er et kjempebra integreringsverktøy, sier hun.

Haugen forteller videre at sentralene er populære blant innvandrere.

– De merker at vi møter dem med respekt. Det skjer jo ikke overalt i samfunnet.

Etterpå treffer vi John Bawi fra Burma, som kom til Bø for ett år siden. Han går på norskkurs, og har fått en rekke jobber gjennom frivillighetssentralen.

– Rydde, bære, male, vaske. Masse forskjellige jobber, sier han.

Han er fornøyd med tilværelsen i Bø, og kommer seg rundt i bygda. Men også Bawi er uskyldig offer for blind vold, til tross for innsatsen i lokalmiljøet. For en måned siden ble Bawi uten videre slått bevisstløs, og funnet i en grøft med brukket kjeve.

– Uflaks, sier han.

Kanskje bør frivillighetssentralene la nordmenn gjøre sjauingen selv, og heller la innvandrerne dele ut gratis wunderbaum?

Lenger inn. Neste dag biler Morgenbladet videre opp i Telemark, til SV-styrte Vinje. Selveste mønsterkommunen hva angår integrering. En lokalbefolkning som fikk resten av Norge til å klø seg i hodet da de ønsket seg flere somaliere til bygda. Første stopp er kommunehuset, der vi møter assisterende rådmann Sissel Bitustøyl og kultursjef Signe Marie Kittelsaa.

– Det er ikke noen fasit. Løsningen er å være sammen på fritiden. Å bli kjent med norske familier, kunne språket, sparke fotball. Vinje er et lite og gjennomsiktig samfunn, der slike ting går lettere, sier de, og understreker at Vinje er en helt vanlig kommune, der befolkningen representerer alle mulige politiske holdninger.

Kommunen er en prisgrossist. Den fikk Amnesty-prisen i fjor, og er Årets kulturkommune i 2009. Bitustøyl forteller at det alt i alt har vært «utrolig lite» konflikter.

– I en periode var det vanskelig å få innvandrere til å stille opp til kjøring og dugnader for idrettsklubbene, slike ting. Fritidsaktiviteter eksisterer jo ikke på samme måte i Somalia. Men da var det noen dyktige ressurspersoner som tok tak i problemene og ryddet opp, sier Bitustøyl.

Samme fremgangsmåte ble brukt for noen år siden, da det ble kjent at bygda Rauland skulle ta imot en innvandrergruppe fra Liberia. Noen raulendinger sa til avisene at de ville selge husene sine hvis liberierne fikk komme til bygda. Skeptikerne ble umiddelbart tatt med på alle møter med liberierne, og inkludert i mottagelsesprosessen. Konflikten døde ut raskt. Det ser ut til at Vinje har maktet å skape noen velfungerende rom der trøbbel kan diskuteres og analyseres uten at verdenssituasjonen trekkes inn.

– Vi har også noe vi kaller Kjerringråd. Innvandrerkjerringene blir oppfordra til å komme, da. Pluss ulike norske kjerringer. Der kan man snakke om alle mulige felleskvinnelige ting, sier Kittelsaa.

Frivillig råning. – Vinje er veldig koselig, sier 18 år gamle Hodo Habane. Hun kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker, og hadde familie i Vinje. Habane har utelukkende positive ting å si om hjembygda.

– Har du noen tips til somaliere i for eksempel Oslo?

– Det er rart at somaliere blir sett så ned på mange steder. Men det er vanskeligere å tilpasse seg når miljøene er større. De må være tålmodige, og bruke tid til å lære.

Habane ser for seg en fremtid med barn og familie i Vinje, et «veldig trygt sted for barn».

– Men det er kanskje litt kjedelig her, for ungdom.

– Her kommer Vinjes rånere inn. Har du hatt trøbbel med dem?

– Ååh, dei er så koselege, sier Habane.

I helgene blir rånerbilene rundt i Norge omgjort til festlokaler, og i Vinje har alkoholavholdende somaliere ofte havnet bak rattet.

– Men det er få plasser å råne. Man kan kjøre til Esso'n, og ta noen runder ved kommunehuset og butikken, fortsetter hun.

En rød Volvo 240 stasjonsvogn gjør nettopp det, mens vi snakker. Den etterlater en eim av rånerduft i hele området, og dansebandlåter ljomer mellom fjellene. Habanes rånervennlighet tangeres av 25 år gamle Hamse Mohamed, som jobber i Spar-butikken like ved.

– Men nå er rånermiljøet lite. Det er nesten ingen biler. Det var større i min tid, sier han.

– Hva slags bil kjørte du?

– BMW, Kia. Jeg kjørte mange forskjellige biler.

– Hvorfor råne?

– Du må råne her i Vinje. Fram og tilbake, mens du hører på musikk. Det er ikke noe annet å gjøre, sier han.

Heller ikke Hamse vil flytte fra bygda i fremtiden.

– Jeg liker meg her, og jeg hater å flytte på meg.

Han vil likevel moderere glansbildet en smule.

– I begynnelsen var folk nysgjerrige. Vi ble invitert på middag hele tiden. Så kom det litt flere somaliere, og da ble folk skeptiske. Så flyttet noen familier ut igjen, og avisene begynte å skrive at vi trivdes. Da ble vinjefolk positive igjen. Folk er lett påvirkelige. Hvis media begynner å skrive positive ting om Bø, så vil holdningene endre seg, avslutter han.

Han kan være inne på noe, men frontene i Bø virket ikke spesielt påvirkelige. Snarere tvert imot. Rånerne i Bø vil ha irakerne vekk, irakerne på sin side vil flytte fra bygda hvis ikke påskeoverfallet får følger.