annonse:1

MORGENBLADET

/ -->Utgis av Morgenbladet as / Etablert 1819 av boktrykker Niels Wulfsberg
Noen gasser deg…
…er en av mange konspirasjonsteorier som finner næring på nettet. Vi har møtt de troende.

Del denne artikkelen:
| Mer
Bakkemannskap for fremtiden: Mike Cechanowicz er forfatter av Skjult agenda og Livets håndbok. Her står han i atelieret hvor han maler, mottar klienter for nevrolingvistisk programmering og lager lyd, svingende overtoner. Det røsket skikkelig, kan Morgenbladet bevitne.

 Relaterte artikler:
Fra å være en altoppslukende interesse hos innbitte faktaskrullinger, en slags nerder opp ned, har teoriene om hva som egentlig skjedde 11. september 2001 fått fotfeste også hos mange som ellers ikke har vært opptatt av politikk, men av krystaller og tankefeltterapi. Dette var en observasjon. Hører den hjemme i en serie i Morgenbladet om verdensvevens 20-årsjubileum?

– Uten internett måtte jeg ha gått med et skilt hvor det sto «The end is near», sier Mike Cechanowicz. Vi treffer ham hjemme på Hurumlandet, hvor han har sitt eget lille tun på en knaus. Og han mangler altså ikke selvironi.

Morten Kielland er han vi har fotografert i snøvær på Karl Johans gate. Han bor på Nøtterøy, men hadde et ærend i Oslo. Morten er etnolog og tidligere daglig leder for Kystmuseet på Hvaler i Østfold.

– Dette ville aldri kommet for en dag uten internett, sier Morten Kielland. Han bruker flere ganger det fine ordet «hjertelag».

Disclaimer. Mike og Morten skal straks få ordet og fortelle om hva «dette» er, men vi iler til først og minner om at det var mangt å lese før internett også. Kan den som lånte Boken om solsystemet av frisør Hilda Aasheim vennligst levere den tilbake? Vi ser av bibliotekbasen Bibsys at hennes andre utgivelse, Sannheten om atomet og forklaringen om livets gåte, er oppstilt på et sted den ikke hører hjemme, nemlig realfagsbiblioteket ved Universitetet i Bergen. Men der står den godt. I motsetning til frisørens åpenbaring er nettet overalt. Og husk at i skolen er det klipp og lim som er metoden. Derfor er dette vi gir oss inn på her noe ikke minst lærerne støter på.

Sløret trekkes fra. Mike og Morten er to av de mange som mener sløret nå er i ferd med å trekkes til side, slik at det går opp for folk at amerikanere sto bak 11. september, at finansfyrstene står bak finanskrisen. Bakom anes sammensvergelsen som skal skape Den nye verdensorden.

Morten og Mike er blant dem som formidler slikt. Morten har en sammenfattende og mye diskutert artikkel på nettstedet Nyhetsspeilet, den heter «11. september – i en større sammenheng». Mike Cechanowicz skriver også der, for han skriver overalt, men mest er Mike opptatt av en undergruppe av Alternativt Nettverk, nærmere bestemt det lukkede forum «Bakkemannskapet for fremtiden». Der prøver man å finne ut av hva som skjer i 2012, når planeten X kanskje treffer oss! Elitene er da trolig under jorden, den norske går i bunkere i traktene ved Mosjøen.

Vi tenkte det kunne være av det gode om vi fikk disse to ut av internett en stund, ut i snøen, til en prat uten googling, uten lenker, uten youtubesnutter.

Abstrakt bjelleklang. For den tidligere reklamefotografen Mike Cechanowicz begynte «søkingen», som han sier, med det åndelige. Mike karakteriserer seg som en utålmodig mann. Det gjelder åpenbart også i dette åndelige, for i 1971 oppnådde han etter tyve minutter det munker bruker et liv på: En fullblods Kundalini-opplevelse.

– Jeg hadde en bok om meditasjonsteknikk, men la den bort og satte isteden på en plate med abstrakt bjelleklang. En av klangene satte i gang en vibrasjon i kroppen. Jeg så ryggsøylen min, en blå søyle med en gul kule på størrelse med en grapefrukt, og den fór opp og ned langs ryggsøylen. Det var fem minutter i orgasme. Så dro jeg til Club 7 med gitaren og spilte litt sammen med Finn Kalvik.

Oppvåkning. Først i 2005 ble Mike politisk bevisst, i den forstand han er det nå.

– Inntil da hadde jeg trodd på rubbel og bit av den offisielle versjonen om 11. september. Men så var jeg i USA fire år senere, da bombene i London ble sprengt, og jeg søkte på internett om slike ting. Da var det jeg kom over nettsiden som heter Hunt the Boeing, som viser at flyets størrelse og hullet i Pentagon overhodet ikke stemmer overens.

– Du ble overbevist bare av de bildene?
– Nei. Jeg er skeptiker og satte i gang å gjøre søk, hundrevis av timer, jeg var innom det meste, og da ble jeg overbevist. Ingenting stemte. Siden har jeg jo snakket med offiserer, til og med i den norske hæren, som er informert om at 11. september var en innsidejobb.

– Kan du snakke med din egen familie om disse viktige tingene, eller må du ut på nettet?
– Når jeg drar opp de store perspektivene, går folk i skyttergravene. Min sønn på tredve nekter meg å snakke om det. Min datter vil ikke høre mer om det, forteller Mike.

Sprø? Det er pinlig å spørre og verre å svare, men dette er en avisartikkel om hva som får folk til å ta det lange steget, og hva de selv mener det gjør med dem, og ikke egentlig en sak om konspirasjonsteoriene de forfekter. Morgenbladet serverer gjerne søkeord, men vi googler ikke for leserne!

– Hender det du tenker at du kanskje er blitt sprø?

– Nei, selv om det kan være veldig slitsomt når man ser gjennom illusjonene. Men det er forskjellige lag av alt, og jeg har vært så lenge i de forskjellige lagene at jeg klarer å skille dem fra hverandre og føler absolutt at ting henger på greip. Ja, ting henger til de grader på greip!

Nye horisonter. Morten Kielland bor i dag på Nøtterøy og blant hans mange interesser er seiling, i egen Colin Archer-skøyte. Han slutter seg til det Mike sier om 11. september.
– Først blåste jeg av det. Men tilfeldigvis så jeg kort etter en dokumentarfilm om hvordan bygningene kollapset, den var amatørmessig, men som den akademiker jeg jo faktisk er, sjekket jeg kildene og så at det var substans i det. Da tenkte jeg at enten er dette laget av folk som er helt gærne, eller så må det frem i lyset.

Et navn på nettet. Og nå sitter Morten Kielland selv på nett og skriver, og han skriver godt, om linjer mellom tankesmien Project for The New American Century og Sions vises protokoller. Han videreformidler også at de som er på toppen har prosjekter i gang for å virkeliggjøre en plan som skal redusere jordens befolkning fra dagens syv milliarder til fem hundre millioner.

– Dette siste du nevnte ser jeg på som spekulasjoner, selv om det jeg skriver er basert på mildt sagt omfattende research fra min side. Det eneste jeg er hundre prosent sikker på, er at WTC-bygningene 1, 2 og 7 ble demolert ved bruk av sprengstoff. De kollapset ikke som følge av brann, flykrasj eller noe som helst slikt. De ble sprengt. Den saken er klar.

– Har du hoppet på en lettvint mulighet til å bli guru?
– Jeg har slett ikke lyst eller behov for å bli noen guru. Men jeg kan ikke holde kjeft.

– Hva lever du av nå?
– Jeg var så uheldig, eller heldig, å brenne meg ut som museumsbestyrer på Hvaler, et lite kystmuseum som jeg drev i syv år. Men de siste årene skrantet jeg og orket ikke noen ting lengere.

Det er kanskje ikke snilt å spørre som vi nå skal, men Morten virker på hugget, i god forstand, så vi lar det stå til: Er det folk som har for mye tid som driver med dette?
– Svaret er ja. Men først, nei, spørsmålet er ikke slemt. Jeg hadde aldri hatt tid til å gjøre dette arbeidet, å kryssjekke alle referansene, om jeg ikke hadde brent meg ut den gangen. Kanskje ble utbrentheten en Guds lykke. Det er jo fordi folk flest ikke har tid at lureriet lar seg gjennomføre.

– Vet statsministeren om lureriet, men holder kjeft?
– Jeg kjenner Jens Stoltenberg lite grann, og han er en meget intelligent mann. Jeg tviler på at det har gått ham hus forbi at det er ugler i mosen.

Utrolig, men sant. Da den amerikanske regjeringen i 2003 sendte sin utenriksminister Colin Powell på FNs talerstol med en bunke løgner for å rettferdiggjøre krigen mot Irak, så beredet de åpenbart grunnen for at flere enn før holder muligheten åpen for at sammensvergelsene kan være større enn de kanskje tidligere trodde. Det Mike og Morten kaller sin oppvåkning leder til teorier man i alle fall kan klare å følge, og forstå hvordan er oppstått, selv om man ikke holder dem for sannsynlige. Men fra «9/11-truth movement» lar folk veien gå hvor hen den vil.

Kjemikaliespor. La oss ta som eksempel det fenomenet de fleste anser som kondensstriper fra jetfly. Det er Mike Cechanowicz som forteller. Også han har mye tid, forresten, han ble 70 prosent ufør i en bilulykke i 1986.
– Jeg oppdaget det første gang på Vänern, jeg padlet kajakk og så striper over hele himmelen. Som fotograf er jeg nokså sanseskarp, men jeg har aldri før sett spor som går fra den ene siden av himmelen helt over på den andre.

– Har vi ikke sett slike spor etter fly i all vår tid?
– Kondensstriper etter jetfly, jo, men de vedvarer ikke, og de vokser ikke, de blir ikke bredere og bredere. Men det gjør kjemikaliesporene som vi ser nå. Egentlig burde man gå sammen og si til regjeringen Stoltenberg at dette går ikke. Og man burde si til Meteorologisk institutt og Statens forurensningstilsyn at dette her finner vi oss ikke i.

– Hvilke kjemikalier er det?
– Det er åpenbart tre bestanddeler som går igjen i alle rapportene: Aluminiumoksyd, barium og mikrofibre. I tillegg kommer andre kjemikalier og sykdomsvirus som de sprayer ved behov.

– Hva er hensikten?

– Det kan være at kjemikaliene sprayes i beste mening, for å hindre noe av solens stråling, av hensyn til klimaet. Eller sprøytingen av kjemikalier kan være del av den samme fordummingsstrategien som gjør at den økonomiske og politiske eliten støtter vaksineprogrammer.
– Vaksiner er fulle av kvikksølv. Det er passiviserende til tusen. Det gjør at folk ikke gidder å sette seg inn i ting. Dermed vil stadig færre være i stand til å avsløre denne faenskapen, sier Mike, og vi får bli med bort til datamaskinen hans.

Dypt alvor. Han skal vise oss det siste forumet han har startet. Det er et lukket nettsamfunn hvor han ønsker å samle mennesker som skriver om det skjulte i samfunnet. Her klikker han oss frem til «Bakkemannskapet for fremtiden». En lang liste med navn og smilende ansikter vises, mange blide folk, søte jenter og kjekke karer, unge, og noen nesten gamle. Flere drar vi kjensel på fra Nyhetsspeilet.

– Dette er Bakkemannskapet.

– Er det en slags humor også i dette, eller bare dypt alvor?

Det er bare alvor. Men få med at jeg ikke tror vi har totalforklaringen på alt. Da hadde jeg vært arrogant, sier Mike. Eksempelvis vil han ikke mene noe om Illuminati, ikke noe om det såkalte dokumentasjonsprosjektet Project Camelot (google selv) ut over at han er i kontakt med dem og ikke er det minste overrasket over det de forteller om utbyggingen av underjordiske bunkere, også ved Mosjøen.
– Min tidligere svigermor var statsråd på 1980-tallet og som medlem av hennes nærmeste familie var jeg sikret plass dersom det skulle skje noe. Det ble meg fortalt at vi skulle bli med til en hemmelig bunker.

Hummer og kanari. Morten Kielland har hovedfag i etnologi, altså folkelivsgranskning. Det gjør det naturlig å spørre ham om hva slags folk som utfolder seg i hans trakter på internett.
– Det er hummer og kanari, men i tre hovedgrupper: De som i kraft av sin samvittighet følger et spor og etter beste evne prøver å finne fakta, slike som meg selv. Så har du dem som bare synes det er spennende å vite noe andre ikke vet. Den tredje typen blander sammen sannheter med ting som er så drøye at de svekker tilliten til det som er som sant. Det er en snedig måte å gjøre det på.

– Hvor plasserer du David Icke?

– Jeg tror overhodet ikke på hans teori om at mennesker er reptiler om natten. Jeg mistenker at sånne som ham får godt betalt for å spre slik desinformasjon.

– Tror du på planet X?

– Jeg vil helst la være å ta stilling til det. Det er jo en salig smørje. Jeg tror det er en forandring til menneskehetens beste som er i ferd med å skje, og ikke undergangen og planet X.

En salig smørje er også det Morten skriver om holocaust, vil vi mene. Men det er ut fra «slutninger han må trekke», som han sier.

Nå gråter Morten Kielland.

– Det er et stort press, sier han etterpå. – Det er vanskelig å snakke politikk, vanskelig å forstå så mye og ikke kunne snakke om det uten å få skjeve smil. Men samtidig er det min innerste overbevisning.

Ulver i myra. Fortsatt god googling, men ikke uten frisk luft! Mon tro hvem som linker til denne artikkelen? Er det noe muffens med overskriften? Er det egentlig ugler, det som er i mosen? Og befinner de seg egentlig i mosen? Det opprinnelige danske uttrykket var «ulve i mosen», altså «ulver i myra», og ble brukt når man været noe mistenkelig, noe fordekt som kunne skjule en fare. Sa norsklæreren. Men hun sa så mangt.


Publisert 20. mars 2009

annonser: