Olsson anbefaler. 4.-10 mai 2012

<B>Nirmal Singh Dhunsi: </B>BED
Nirmal Singh Dhunsi: BED

Tommy Olsson gir deg hver uke sine kunstanbefalinger.

Ann Cathrin November Høibo 

alpelue 

Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden

Denne har allerede stått en god stund, men står også i noen uker til. Og takk og pris for det – jeg vil helst ikke gå glipp av den, men i min verden fungerer ting etter ganske nådeløse naturlover, så det blir nok i den siste uken. November Høibos romslige intervensjoner og utstuderte materialbruk er tross alt noe av det beste jeg ser: en personlig og poetisk progresjon i utkanten av alle ismer og diskurser. Nesten aldri konfrontativt eller med åpenbare referanser, men bestandig med lag på lag av betydning og med en tilbakelent holdning til så vel kunsthistorien som dagens dato. Det er faktisk veldig lite som ligner på dette, samtidlig som det bestandig virker velkjent og nesten hverdagslig. Always the same, always different.

 

Nirmal Singh Dhunsi 

BED 

Nordnorsk Kunstnersenter, Svolvær

Nå, dette ligger jo bare en lang spasertur unna der hvor jeg for øyeblikket sitter og skriver, så det burde la seg gjøre å få den med seg, tenkte jeg. Jeg mener, jeg kjenner jo Nirmal fra gamle dager, og prognosen hans er stadig stigende siden den gang. Faktum er at hans kontinuerlige kryssbefruktning av det indiske og det norske – dette er dyptliggende faktorer, siden han selv er nettopp en slik kryssbefruktning – etter hvert har beveget seg fra det humoristiske (guden Shiva med en RIMI-pose) til noe mye mer alarmerende eksistensielt (som her, der sengen i Edvard Munchs Selvportrett mellom klokken og sengen blir arena for litt av hvert). Veldig god tegner også, rett og slett inspirerende. Og det er det ikke mye som er, altså.

 

Anna Christina Lorenzen

In Adequate Lines (Formal Intimacy)

Norske Grafikere, Oslo

Det måtte i så fall være dette. Anna Christina Lorenzens ukonvensjonelle spill med konvensjonelle midler – grafikk, tegning, foto og litt maleri – ender opp med å være en bråkete mutert samling arbeider som kryper inn under huden din sekundet etter at du har fått øye på dem. Spennvidden går fra terapeutisk skribling til kalkulerte komposisjoner i en intrikat kombinasjon av inkompatible størrelser. Vanskelig å skulle beskrive rettferdig på noen få linjer, men det viktigste er uansett denne selvmotsigende agendaen. Litt som en overforfrisket fyr ved en bar som sier han skal la deg sitte i fred, for så å gjenta det i timesvis etterpå. Eller noen som sprekker av å ikke fortelle deg en hemmelighet og stadig gir deg hint og dårlig skjult informasjon. Særdeles fine ting, dette.