Olsson anbefaler. 27. april-3.mai

<b>Crispin Gurholt:</b> Søndag 17.45, Live Photo # 7. (Utsnitt)
Crispin Gurholt: Søndag 17.45, Live Photo # 7. (Utsnitt)

Tommy Olsson gir deg hver uke sine kunstanbefalinger.

 

Diverse kunstnere 
New Since Last Meeting
(Master 1, avd Kunstakademiet, KHIB) Premiss, Bergen
Mulig jeg maser om dette fenomenet som hjemsøker oss hvert år ved disse tider – altså avgangsutstillingene fra landets kunstakademier – men så mener jeg jo faktisk det jeg sier om dem også. Når jeg nå for andre uken på rad drar dette frem, kan jeg jo også gi rom for den refleksjonen at de er blitt så vanvittig mange! I gamle dager gikk du ut av akademiet, stilte ut, og end of story. I dag går den gjennomsnittlige studenten gjenom tre avgangsutstillinger før institusjonen kaster vedkommende ut i de bistre fakta resten av oss lever under. Men også dette er fakta som kan endre seg til det bedre gjennom årenes løp. Vi er i grunnen veldig heldige, de fleste av oss. Og ingen er heldigere enn meg.

Crispin Gurholt 
Live Photo 
Lillehammer Kunstmuseum
Hvis jeg leser riktig, vil dette anta formen av en oppsummering av Gurholts «live photos» – en kunstnerisk praksis og en metode som lander i en utenkelig gråsone mellom maleri, foto, performance og skjønnlitteratur. Og det kan jo være på tide. Nå kan jeg ikke hele denne historien, men det har tross alt holdt på i noen år allerede, og jeg vil tro noe ekstra faller på plass når man presenteres for hele prosjektet under ett tak. Ikke bare ligger hele det forrige tiårets teoretiske tråder som knitrende strømforsyningskabler nedsenket i dette, men i tillegg vil vi få et godt bilde på hvor vi også er i praksis, der vi går rundt i en hverdag stappfull av latent vold. Noe som jo for all del er blitt ettertrykkelig bekreftet i nyere tid.

Mattias Härenstam 
Jeg Vet at Du er Der 
Kunstnerforbundet, Oslo
Dette er blitt stående på vent en tid, siden jeg aldri er hjemme, men det er altså fortsatt mulig å få med seg dette som utenfra sett ligner en fortryllet skog som refererer både til Ikea og helvetes femte krets. (Nå, er kanskje ikke det det samme, kanskje?) Forførende utført, slik at du blir stående og måpe uten å kunne ignorere det. Og samtidlig uhyggelig, på den frekvensen som tvinger deg til et internt oppgjør der du står og måper uten å klare å gå din vei. Härenstam har bestandig lagt arbeidet sitt i et virkelig kritisk toneleie, og prognosen er ... det virker rart å si «god», men la oss si den er stigende i intensitet.