Olsson anbefaler 20.-26. april

<b>Einherja Østbye Prat:</b> Konate på Bomuldsfabrikken Kunsthall, Arendal
Einherja Østbye Prat: Konate på Bomuldsfabrikken Kunsthall, Arendal

Tommy Olsson gir deg hver uke sine kunstanbefalinger.

 

Einherja Østbye Prat 

Konate 

Bomuldsfabrikken Kunsthall, Arendal

Det er jo bestandig noen som finner ut av ting sånn helt på egenhånd og finner sine egne løsninger. Østbye Prat er født 1990, bor i Lillesand og er autodidakt. Ikke helt gode kort for networking i vår verden altså, men nettopp derfor digger jeg så til de grader at man lar mannen bre seg ut i disse lokalene. Billedverdenene vi snakker om er vel kanskje ikke helt unike, tydelig informerte som de er av like deler mangategneserier og neo-gotikk, men har den der kvaliteten som gjør dem mer overbevisende jo mere du ser av dem. Merkelige postapokalyptiske landskap, der ethvert nytt fragment bidrar til helheten. Som alltid: Det er jo vår verden det er snakk om, selv om den ikke er like pen i virkeligheten.

 

Diverse kunstnere 

KIT Bachelorutstilling 

Babel/Lademoen Kunstnerverksted, Trondheim

Tilfeldig valgt for å gjøre deg som fortsatt leser denne spalten oppmerksom på at det atter en gang er den tiden på året. Master- og bachelor-utstillingene kommer som alltid i en bølge som sveiper over Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Min vane tro sikter jeg meg inn på Master 2 i Bergen i kveld, og Master 1 i samme by en uke senere. Det har blitt en vane, det har ingenting å si at jeg ikke bor der lenger – jeg er jo der oftere enn da jeg faktiskt bodde der. Det er vanvittig vanskelig å få ting riktig, altså. Men i en tenkt fremtid når jeg ikke lenger har noen forbindelser eller interesser noe sted, skal jeg faen ta meg anmelde hver eneste en av disse utstillingene. De er de beste, nemlig.

 

Maja Medic 

First Shot 

Sound of Mu, Oslo

Kanskje spesielt interessant for de virkelig harde fotografinerdene, eller de av oss som liker å gruble over alle tings forgjengelighet og annet i den duren som stadig følger dette mediet som en skygge, umulig å kvitte seg med. Eller de av oss som synes det høres attraktivt ut med snapshots tatt uten at fotografen har brydd seg med å se inn i kameraet, og mer eller mindre har skutt fra hoften som en annen camera-slinger. Eller, hvorfor ikke – for de av oss som liker dette stedet. Sound of Mu er grovt undervurdert, altså – de skulle hatt mye større cred enn de får. Oslos svar på Landmark, egentlig, men mindre.