Aktuelt

Skjerpings til primærnæringsinstituttene

De som forsker på lakseoppdrett, må jobbe hardere med integriteten, slår utvalg fast.

---

Mørke motkrefter

Gjennom artikkelserien «Mørke motkrefter» har Morgenbladet og Harvest over flere artikler satt søkelys på sjømatnasjonen Norges forhold til forskning.

Se oversikt over alle artiklene og debattinnlegg her.

---

Primærnæringsinstituttene er blitt evaluert. Forskningsrådet står bak og det har vært planlagt lenge.

Den norske instituttsektoren er delt inn i de teknisk-industrielle, de samfunnsvitenskapelige og miljøinstituttene. Primærnæringsinstituttene kommer inn som en samvittighetsfull fetter fra landet, flittig forskende men i krysspress mellom sterke eierdepartementer (fisk, landbruk), næringens pengefristelser og egne forskningsambisjoner.

Den som har fulgt med i vår serie om lakseforskning vil kjenne navn som Nifes, Sintef og Havforskningsinstituttet. I biroller har også Nofima, Nibio og Veterinærinstituttet opptrådt.

Troverdighet. Særlig forskningen ved Norsk institutt for ernærings og sjømatforskning (Nifes), har vært debattert de siste ukene.

Her kommer utvalget, ledet av tidligere landbruksminister Lars Peder Brekk og med medlemmer fra flere skandinaviske land, med noen råd: «For å sikre troverdighet til forskningen på trygg mat er det viktig å kommunisere den usikkerheten som ligger i resultatene. Det kan synes som om NIFES i for liten grad har gjort dette, noe som i noen tilfeller kan ha medført at instituttet er blitt oppfattet som mer næringsvennlig enn objektivt.»

Utvalget påpeker at «en krevende nyanse er skillet mellom kostråd (hva det er trygt å spise) og kostholdsråd (hva det er sunt å spise). Disse tingene henger ofte nært sammen, men NIFES bør være veldig bevisst på hvilke råd de gir og kommunisere tydelig hva de gir råd om».

En bedre arbeidsdeling med Mattilsynet er ønsket.

Konflikter. Utvalget påpeker at feltene som disse instituttene jobber i, er konfliktfylte. Dette er krevende. Utvalget har derfor tatt opp «faglig integritet og uavhengighet» som et tema, selv om det ikke var mandatet.

– Når de skal være ledende på kvalitet, må de være gode på dette også, sier Lars Peder Brekk.

– Utvalgsmedlemmene fra andre skandinaviske land mente at dette var spesielt viktig. Mye godt er på plass, men ved å jobbe med dette får man bedre grunnlag for å bli ledende internasjonalt.

Er dette en kritikk?

– Nei, bare en klar anbefaling om å jobbe kontinuerlig med styring og faglig integritet, fordi det er grunnlaget for å bli best i verden.

Brekk poengterer at instituttene er viktige, storebrødre på sine felt, men kan bli bedre på internasjonal tenkning og strategisk arbeid mot FNs bærekraftsmål.

Større integritet. Brekk og kolleger noterer seg at instituttene «i varierende grad» har interne retningslinjer for kvalitetssikring av faglig rådgiving og «andre aspekter knyttet til etikk og redelighet».

Noen institutter har innført dette nylig, mens andre er i ferd med å gjøre det.

Konkret sier utvalget: Retningslinjer for statlig basisbevilgning bør «vektlegge hensyn til faglig uavhengighet enda sterkere».

I Morgenbladet og Harvest har det gått en debatt om næringsfond, etter en artikkel om det statlige, men næringsstyrte forskningsfondet FHF. Utvalget mener slik finansiering har fått økt betydning. Det slås fast at: «Det er naturlig at denne typen forskning er orientert mot næringens behov», men utvalget er opptatt av at « instituttene ikke renonserer på hensyn til faglig integritet og uavhengighet». Resultatene bør være åpne. Det er viktig at kritisk forskning ivaretas andre steder.

Helhetlig. Sintef fiskeri og havbruk, som nå smykker seg med navnet Sintef Ocean, er i disse spalter blitt kritisert for en overpositiv, men finansielt innbringende tro på havbruk. Utvalget skriver: «Sintef Fiskeri og havbruk gir klart uttrykk for at deres fokus er å se muligheter for verdiskaping og løse teknologiske utfordringer». Dog rådes Sintef til å supplere sine good cop-perspektiver med bad cop, og se etter partnere som har «kompetanse og perspektiver rundt biologiske og samfunnsmessige begrensninger». Stikkord er fiskevelferd og fiskehelse.

Sintef bør også «ha interne retningslinjer som sikrer uavhengig og redelig forskning, herunder gode systemer for kvalitetssikring av råd og kommunikasjon av disse», heter det. Det vises blant annet til rapporten om havnæringene i år 2050, som Morgenbladet og Harvest har skrevet om: «Sintef Fiskeri og Havbruk bør sikre at denne typen budskap kommuniseres og oppfattes riktig.»

Styrer sikrer avstand. Nofima er et institutt som er uavhengig og næringsfinansiert. Utvalget mener det er desto viktigere at «den faglige uavhengigheten holdes i hevd», og skriver: «Nofima må skille klarere mellom hva som er råd om næringsutvikling og fremtidig verdiskaping for Norge som helhet, og hva som er knyttet til Nofimas egne muligheter og strategier på de samme områdene».

Utvalget mener ellers at alle instituttene bør ha et styre, noe Havforskningsinstituttets direktør Sissel Rogne har gått imot tidligere. Et styre vil «skape armlengdes avstand mellom eierdepartement og institutt» mener utvalget.

Mer fra Aktuelt