Samtid

Bombene i Kunduz

Dette vet vi: Natt til lørdag 3. oktober bombet et amerikansk fly et sykehus drevet av Leger uten grenser (MSF) i provinshovedstaden Kunduz helt nord i Afghanistan. Minst 22 mennesker ble drept, blant dem ti pasienter og tre barn. Den amerikanske militærkommandoen var klar over at sykehuset lå der, etter at MSF tre dager tidligere hadde meldt inn den nøyaktige plasseringen.

Amerikanerne sier de bombet fordi afghanske styrker ba dem om hjelp i kamper mot Taliban. Amerikanerne ble ikke beskutt selv, slik de først hevdet. Flere personer fra det afghanske militæret og politiet har i intervjuer hevdet at Taliban skjøt mot dem fra sykehuset. MSF har gjentatte ganger benektet dette: Ifølge dem skjøt ingen, hverken fra sykehuset eller i nærheten av det.

Hvordan kunne da amerikanerne finne på å bombe et sykehus? Skal en tro en artikkel i New York Times 6. oktober, var hverken de som ga klarsignal eller de som bemannet flyet, klar over hva de faktisk bombet. Dette skal være den amerikanske øverstkommanderende i Afghanistan John F. Campbells egen konklusjon etter å ha undersøkt saken, ifølge anonyme kilder i artikkelen. Hvorvidt de afghanske styrkene som ba om bombeflyet, var klar over at bombene skulle falle over et sykehus, gir ikke artikkelen svar på.

Anonyme kilder i New York Times er ingen fasit. Hvis amerikanerne var klar over at de bombet et sykehus, kan de ha begått en krigsforbrytelse. Det samme kan gjelde afghanerne, om de med viten og vilje ba amerikanerne om å bombe et sykehus.

Tre ulike granskninger er satt i gang, i regi av henholdsvis USAs forsvarsdepartement, Nato og afghanske myndigheter. To av dem står selv bak angrepet, og Nato er ikke akkurat en nøytral part. MSFs krav om en uavhengig granskning er forståelig og rimelig.

Når det er sagt: Dette tragiske angrepet eller feilgrepet har på en knapp uke blitt gjenstand for mer offentlig og internasjonal granskning enn de aller fleste tidligere tilfeller av angrep mot sivile i Afghanistan. 1 700 sivile afghanere er drept av bomber sluppet av amerikanerne og deres allierte siden 2008, ifølge FN-byrået Unamas statistikk. Amerikanernes «night raids» – storming av folks hjem midt på natten – har tatt livet av langt flere. Det er snakk om mange tusen mennesker. Men det finnes ikke statistikk, og ikke andre granskninger enn dem aktivistgrupper har gjennomført.

Når det også er sagt: Unamas statistikk viser også at selvmordsbombere har tatt livet av flere sivile afghanere siden 2008 enn det amerikanske bomber har gjort. Og Taliban og andre opprørsgrupper har drept nesten fire ganger så mange som amerikanerne og deres allierte. Ingen uavhengig kommisjon har gransket dem heller.

Onsdag sendte for øvrig aktivistgruppen Leger for menneskerettigheter (PHR) ut en pressemelding om at russiske bomber har truffet og ødelagt tre «medisinske fasiliteter» i Syria på bare to dager. President Assads fly og helikoptre har tønnebombet sykehus i flere år. PHR sier de har dokumentasjon på 307 angrep som har drept 670 medisinske arbeidere siden krigen begynte. Ingen granskning.

USA skal og bør holdes ansvarlig når de bomber et sykehus. Men at sivile – og de som prøver å hjelpe dem sivile – rammes i krig, er ikke et sjokkerende unntak fra krigens gang.

IAI

Mer fra Samtid