Are Skeie Hermansens forskning kan kanskje berolige foreldre som er bekymret for læringsmiljøet i klasser hvor mange elever ikke har norsk som morsmål. Det er sant at elever fra «segregerte» skoler i snitt gjør det dårligere enn elever fra andre skoler, ikke minst er det mindre sannsynlig at de fullfører videregående skole. Men ifølge en studie Hermansen har skrevet sammen med Gunn Elisabeth Birkelund, forklares dette av at skolene ligger i fattigere strøk. For den enkelte elev er det foreldrenes ressurser som avgjør.
Etnisk norske elever hemmes ikke av å være omgitt av mange innvandrerbarn.
Dette er mulig å avdekke ved sammenligne avgangskull innad på skolene istedenfor bare å sammenligne ulike skoler med hverandre.
– Vi har forsøkt å isolere faktorene, og har studert hva som skjer når andelen innvandrere øker på skolene. Da viser det seg at avgangskull med høyere innvandrertetthet ikke presterer dårligere enn andre, men likt eller noe høyere.
[ Les studien her. ]
Minoritetselevene i Norge får ørlite bedre resultater ettersom innvandrerandelen på en skole øker. Kanskje fordi de gjennomgående er bedre motivert, sier Hermansen.
– Hva kan politikerne lære av dette?
– Vi må fortsatt følge med, for dette kan endre seg hvis et område blir mer marginalisert. I Oslo bør man fortsette politikken med å sette inn målrettede tiltak på skoler med lavt utdannede foreldre og høy minoritetsandel.
Han sier norskfødte innvandrere er i ferd med å hente seg inn.
– De fullfører snart videregående skole i like stor grad som norske barn, sier Hermansen.
Fortsatt er det et gap, men det er blitt halvert fra tidlig nittitall. I dag er det 5 prosentpoengs forskjell på andelen norskfødte innvandrere og etnisk norske ungdommer som gjennomfører videregående skole. Hermansen påpeker at dette er ujusterte tall som ikke tar hensyn til gruppeforskjeller i sosioøkonomisk familiebakgrunn.