Det IS ødelegger

– Oldtidsbyen Palmyra ble sørgelig aktuell i vår, da terrorgruppen IS tok kontroll over den. Du har vært der som arkeolog?

– Ja, prosjektgruppen var der i tre sesonger, frem til mai 2011. Da sa den norske konsulen at han ikke kunne gå god for sikkerheten vår lenger.

– Du har studert de som bodde der lenge før vår tidsregning. Hva slags folk var det?

– For fire tusen år siden, som i dag, var det en tørrsteppe nord for Palmyra, med to sesonger: Sommer med tørke, og vinter med regn og så blomstring. Der fant vi tusenvis av arkeologiske strukturer, de fleste gravminner, som har vært lite studert. Hvem har reist dem, og hvorfor? Min konklusjon er at de markerer beiteland for ulike mobile grupperinger som drev gjeting på sesongbasis.

– Hvordan kan du vite det?

– Det er vanskelig, for vi hadde ikke mulighet til drive utgraving. Men en av de nærmeste oldtidsbyene er Mari, der ble det funnet tusenvis av leirtavler på 1930-tallet. De gir et innblikk i livet i området rundt den tiden. Palmyra blir direkte nevnt i en av dem: Disse mobile grupperingene – vi kaller dem ikke nomader lenger – raidet oasen. Jeg har brukt flere slike typer kilder, og etter at vi måtte forlate området har jeg brukt Google Earth til å dokumentere strukturene. Vi ser blant annet hundrevis av fangstanlegg for flokkdyr, en trakt som leder inn i en felle. To tredeler av dem har traktåpninger mot sørøst. Det passer med migrasjonen av gaseller fra Jordan til Syria, gjennom området.

– Hva betyr det at de fanget gaseller?

– Det fascinerende er at gjeterne må ha brukt steppelandet som beiteområde på våren, når det blomstret, og gasellemigrasjonen foregår også på våren. Det tyder på at de brukte flere metoder for å livnære seg parallelt. Studier fra andre arkeologer tyder dessuten på at gravminnene var steder man kom tilbake til, sesong etter sesong. Dette var antagelig folk som ikke skilte mellom det materielle og det spirituelle: En som var død, var ikke borte. Så forfedrene har trolig blitt sett på som noen som kunne passe på og markere gruppas ressurser.

– Det kunne kanskje vært mer å gjøre for arkeologer i området?

– Ja, det er så mange ting jeg gjerne skulle undersøkt nærmere. Men det blir vel ikke mulig å reise tilbake på mange tiår, vil jeg tro.